Meir om dei to alternativa:

I det eine alternativet foreslår departementet endringar i behandlinga av klager i Konkurranseklagenemnda. Formålet er å legge til rette for ein raskare, enklare og mindre kostbar klageordning. Det blir mellom anna foreslått å gjere det valfritt for føretak om dei vil klage vedtak frå Konkurransetilsynet inn for nemnda eller ta ut søksmål for domstolane. I dag må ei sak behandlast av Konkurranseklagenemnda før ho kan takast inn for domstolane. Etter forslaget vil den private parten sjølv kunne velje mellom nemndbehandling og domstolsbehandling. Departementet foreslår òg at ei eventuell domstolsbehandling skal starte i tingretten, ikkje lagmannsretten, slik regelen er i dag. I tillegg blir det foreslått at Konkurransetilsynet skal få høve til å prøve Konkurranseklagenemndas vedtak for retten. Departementet foreslår òg å forkorte klagefristen i konkurransesaker slik at den blir den same som i forvaltningssaker elles og å innføre ein heimel for å krevje renter på forfalne gebyr.

I det andre alternativet blir det foreslått å gå vidare med ei nærare utgreiing av om Konkurranseklagenemnda bør avviklast. Bakgrunnen for forslaget er dels det låge talet saker som har vore behandla i Konkurranseklagenemnda. Sidan skipinga i 2017 har Konkurranseklagenemnda behandla omlag éin substansiell sak i året. I tillegg er det ei utvikling i dei alminnelege domstolane, der det i større grad blir opna for spesialisering. Departementet ser derfor grunn til å be om innspelet høyringsinstansane har til om det er grunnlag for ei meir grunnleggande endring av klageordninga i konkurransesaker.