NGI

Forskningssenter skal gjøre avfall til ressurs

Del

Gåte: Hva kan potensielt skape tusenvis av nye arbeidsplasser, inntektsmuligheter og samtidig redusere klimagassutslipp? Svar: At vi klarer å gjenbruke så mye som mulig av overskuddsmasser og avfall fra bygg og anlegg.

Store infrastrukturprosjekter, som her fra E-18, vil i årene som kommer generere store mengder med overskuddsmasser og  avfall. Foto: NGI.
Store infrastrukturprosjekter, som her fra E-18, vil i årene som kommer generere store mengder med overskuddsmasser og avfall. Foto: NGI.

– Derfor må vi utvikle teknologier, systemer og rammeverk som gjør at vi i større grad enn i dag gjenbruker overskuddsmaterialer og avfall fra bygg og anlegg, sier professor ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Helen French.

Hun er prosjektleder for Senter for bærekraftig bruk av overskuddsmasser og avfall i den sirkulære økonomien, earthresQue. Dette er et Senter for forskningsdrevet innovasjon, SFI som åpnet i desember 2020.

Sammen med de fremste forskningsmiljøet i Norge og representanter fra avfallsbedrifter, entreprenører, kommune-Norge, fylkeskommuner, og Forsvarsbygg, som er en stor grunneier, skal earthresQue utvikle nye gjenbruksteknologi, finne produksjonsløsninger som er bærekraftige og se på om det barrierer i dagens regulatoriske rammeverk som hindrer gjenbruk.

– Slik det er nå, tar vi verdifulle ressurser som bør bli gjenbrukt ut av kretsløpet. Avfallsberget i norske deponier øker med over femmillioner tonn per år, og vi begynner å gå tom for egnede steder å lagre avfallet. Slik kan det ikke fortsette, sier forsker ved NGI – Norges Geotekniske Institutt og nestleder ved earthresQue, Gudny Okkenhaug.

 I forskningssenteret earthresQue jobber man for å finne gode, bærekraftige løsninger for gjenbruk av masser. Foto: NGI.

Mindre klimagassutslipp og arealpress

Det haster med å finne løsninger. I og rundt Oslo alene vil det i årene som kommer pågå flere store infrastrukturprosjekter, som ny E-18, ny vannforsyning og ny E-16 over Sollihøgda. Oslo er også eksempel på en by hvor det bygges mye. I Hovinbyen alene kan innbyggertallet de neste ti årene vokse med over 50 000 innbyggere. Resultatet er store mengder med overskuddsmasser og avfall.

– Massene som sprenges ut eller graves opp, lastes som oftest opp i tunge lastebiler og fraktes til deponier. I Oslo kjører en lastebil i gjennomsnitt flere titalls kilometer ut av byen for å hente og levere masser til og fra byggeplasser, sier Okkenhaug.

Når byggeprosjekter så får behov for masser, som stein, pukk, grus og sand, er det ikke nødvendigvis de massene som allerede er gravd ut gjenbrukt.

– Det viser seg dessverre ofte å være enklere og billigere å kjøpe inn helt nye masser som er sprengt ut fra berget og fraktet til byggeplassen i nye lastebiler. Dette fører både til klimautslipp og nye naturinngrep, sier French.

Den enorme gjenbruksoperasjonen som kunnskap fra earthresQue skal bidra til, vil kunne redusere klimagassutslippene betydelig. Reduseres behovet for avfallsdeponier, minsker også arealpresset. I byer som Bergen og Tromsø kan gamle avfallsdeponier gi rom for videre byutvikling.

– De farlige materialene som krever sikker lagring, må vi fremdeles sende til deponier. Med mer kunnskap om problematiske avfallsstoffer, sikrer vi det vi må frakte til deponi er kunnskapsbasert. Vi kan ikke fylle opp verdifull deponikapasitet med avfall som i realiteten er en potensiell ressurs, sier Okkenhaug.

En gedigen forretningsmulighet

Aktørene som har gått sammen i earthresQue mener det ligger store muligheter for å skape jobber og inntekter ved å gjenbruke en stor del av de massene som i dag fraktes til deponier.

– I 2014 var det om lag 7000 ansatte i avfallsbransjen i Norge, mens potensialet anslås å være 40 000 nye jobber. I stedet for at bygg- og anleggsbransjen i dag må betale frakt og lagring i deponier, kan noen av de avfallsstoffene inngå i industriprosesser. Slik kan vi skape nye produkter. Dette er en gedigen forretningsmulighet for Norge, sier Hilmar Sævarsson i Lindum, som er styreleder i senteret og representant for brukerpartnerne.

Inkluderer gamle deponier

Forskningssenteret skal også se på løsninger for utfordringer som flere deponier over tid har vist seg å medføre.

– I Norge er om lag 2000 deponier som har mottatt blandet avfall blitt stengt eller forlatt. Mange av disse deponiene ligger nær elver og bekker. Den risikoen det kan medføre ble det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til da deponiene ble anlagt. Når vi i earthresQue ser på hvordan vi kan sikre en bærekraftig håndtering av overskuddsmasser og avfall, så inkluderer det å finne løsninger også for gamle deponier, sier French.

Helhetlig og praktisk tilnærming

Kunnskapen som skal til for å klare snuoperasjonen, fordrer både tverrfaglig ekspertise innen blant annet geoteknikk og miljø, kjemi, hydrologi, naturrehabilitering, økonomi og styresett, men også at disse fagmiljøene snakker sammen og finner løsninger som ivaretar hele verdikjeden. Vi må rigge oss slik at gjenbruk og gjenvinning lønner seg.

– Ja, dette er komplekst og krever en helhetlig tilnærming og mange involverte. Det har vi i earthresQue. Tilnærmingen vår i forskningssenteret er dessuten at vi tar utgangspunkt i konkrete feltstudier. Sammen med bransjen vil vi derfor jobbe med utfordringene og utvikle praktiske løsninger og innovasjoner som er bærekraftige – både for natur og miljø og økonomisk, sier French.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Store infrastrukturprosjekter, som her fra E-18, vil i årene som kommer generere store mengder med overskuddsmasser og  avfall. Foto: NGI.
Store infrastrukturprosjekter, som her fra E-18, vil i årene som kommer generere store mengder med overskuddsmasser og avfall. Foto: NGI.
Last ned bilde
I forskningssenteret earthresQue jobber man for å finne gode, bærekraftige løsninger for gjenbruk av masser. Foto: earthresQue.
I forskningssenteret earthresQue jobber man for å finne gode, bærekraftige løsninger for gjenbruk av masser. Foto: earthresQue.
Last ned bilde

Om NGI

NGI
NGI
Sandakerveien 140
0484 Oslo

22 02 30 00http://www.ngi.no

På sikker grunn

NGI – Norges Geotekniske Institutt – er et uavhengig, internasjonalt senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag, der vi integrerer kunnskap mellom geoteknikk, geologi og geofysikk. Vår forskning gir kunnskap som styrker norsk næringsliv til å løse noen av de viktigste utfordringene vi står overfor innenfor klima, miljø, energi og naturfarer.

Siden opprettelsen av NGI på starten av 1950-tallet har vi tiltrukket oss dedikerte fagfolk og eksperter på bruk av geomaterialer som byggegrunn og byggemateriale, skredproblematikk og forurensning av grunnen. Utvikling og anvendelse av ny teknologi står helt sentralt i vår virksomhet for å finne bærekraftige løsninger og sikre at vi bygger et samfunn på sikker grunn. Vår ekspertise og løsninger er kjent og etterspurt i store deler av verden.

NGI er organisert som en privat stiftelse med hovedkontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim, forskningsstasjon for snøskred på Strynefjellet, kontor i Stryn, og utenlandskontorer i Houston, Texas, USA, og i Perth, Western Australia, i tillegg til samarbeidsavtaler med veletablerte selskap og institusjoner i store deler av verden.

Som en av hovedpartnerne støtter NGI Ingeniører Uten Grenser (IUG) økonomisk og gjennom å bidra med ingeniørkompetanse til IUGs oppdrag for norske bistandsorganisasjoner.

Følg pressemeldinger fra NGI

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra NGI på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra NGI

NGI-led EU project will digitize the mining industry and ensure increased sustainability18.11.2022 12:31:35 CET | Press release

Europe has a growing need for critical raw materials and wants to be more self-sufficient when it comes to supply. But how to extract minerals in the most sustainable way possible? The recently funded innovation action DINAMINE will develop and showcase how innovative solutions and digital technology, such as robots, artificial intelligence, and automation, can make small and medium-sized mines more efficient and sustainable.

NGI leder EU-prosjekt som skal digitalisere gruveindustrien og sikre økt bærekraft18.11.2022 12:17:57 CET | Pressemelding

Europa har et økende behov for viktige råmaterialer mineraler og vil være mer selvforsynte. Men hvordan skal mineraler hentes ut på en måte som er mest mulig bærekraftig? Innovasjonsprosjektet DINAMINE skal utvikle og vise hvordan innovative løsninger og digital teknologi – som roboter, kunstig intelligens og automatisering – kan gjøre små og mellomstore gruver mer bærekraftige

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom