Forskningssenter skal gjøre avfall til ressurs

– Derfor må vi utvikle teknologier, systemer og rammeverk som gjør at vi i større grad enn i dag gjenbruker overskuddsmaterialer og avfall fra bygg og anlegg, sier professor ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Helen French.

Hun er prosjektleder for Senter for bærekraftig bruk av overskuddsmasser og avfall i den sirkulære økonomien, earthresQue. Dette er et Senter for forskningsdrevet innovasjon, SFI som åpnet i desember 2020.

Sammen med de fremste forskningsmiljøet i Norge og representanter fra avfallsbedrifter, entreprenører, kommune-Norge, fylkeskommuner, og Forsvarsbygg, som er en stor grunneier, skal earthresQue utvikle nye gjenbruksteknologi, finne produksjonsløsninger som er bærekraftige og se på om det barrierer i dagens regulatoriske rammeverk som hindrer gjenbruk.

– Slik det er nå, tar vi verdifulle ressurser som bør bli gjenbrukt ut av kretsløpet. Avfallsberget i norske deponier øker med over femmillioner tonn per år, og vi begynner å gå tom for egnede steder å lagre avfallet. Slik kan det ikke fortsette, sier forsker ved NGI – Norges Geotekniske Institutt og nestleder ved earthresQue, Gudny Okkenhaug.

 I forskningssenteret earthresQue jobber man for å finne gode, bærekraftige løsninger for gjenbruk av masser. Foto: NGI.

Mindre klimagassutslipp og arealpress

Det haster med å finne løsninger. I og rundt Oslo alene vil det i årene som kommer pågå flere store infrastrukturprosjekter, som ny E-18, ny vannforsyning og ny E-16 over Sollihøgda. Oslo er også eksempel på en by hvor det bygges mye. I Hovinbyen alene kan innbyggertallet de neste ti årene vokse med over 50 000 innbyggere. Resultatet er store mengder med overskuddsmasser og avfall.

– Massene som sprenges ut eller graves opp, lastes som oftest opp i tunge lastebiler og fraktes til deponier. I Oslo kjører en lastebil i gjennomsnitt flere titalls kilometer ut av byen for å hente og levere masser til og fra byggeplasser, sier Okkenhaug.

Når byggeprosjekter så får behov for masser, som stein, pukk, grus og sand, er det ikke nødvendigvis de massene som allerede er gravd ut gjenbrukt.

– Det viser seg dessverre ofte å være enklere og billigere å kjøpe inn helt nye masser som er sprengt ut fra berget og fraktet til byggeplassen i nye lastebiler. Dette fører både til klimautslipp og nye naturinngrep, sier French.

Den enorme gjenbruksoperasjonen som kunnskap fra earthresQue skal bidra til, vil kunne redusere klimagassutslippene betydelig. Reduseres behovet for avfallsdeponier, minsker også arealpresset. I byer som Bergen og Tromsø kan gamle avfallsdeponier gi rom for videre byutvikling.

– De farlige materialene som krever sikker lagring, må vi fremdeles sende til deponier. Med mer kunnskap om problematiske avfallsstoffer, sikrer vi det vi må frakte til deponi er kunnskapsbasert. Vi kan ikke fylle opp verdifull deponikapasitet med avfall som i realiteten er en potensiell ressurs, sier Okkenhaug.

En gedigen forretningsmulighet

Aktørene som har gått sammen i earthresQue mener det ligger store muligheter for å skape jobber og inntekter ved å gjenbruke en stor del av de massene som i dag fraktes til deponier.

– I 2014 var det om lag 7000 ansatte i avfallsbransjen i Norge, mens potensialet anslås å være 40 000 nye jobber. I stedet for at bygg- og anleggsbransjen i dag må betale frakt og lagring i deponier, kan noen av de avfallsstoffene inngå i industriprosesser. Slik kan vi skape nye produkter. Dette er en gedigen forretningsmulighet for Norge, sier Hilmar Sævarsson i Lindum, som er styreleder i senteret og representant for brukerpartnerne.

Inkluderer gamle deponier

Forskningssenteret skal også se på løsninger for utfordringer som flere deponier over tid har vist seg å medføre.

– I Norge er om lag 2000 deponier som har mottatt blandet avfall blitt stengt eller forlatt. Mange av disse deponiene ligger nær elver og bekker. Den risikoen det kan medføre ble det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til da deponiene ble anlagt. Når vi i earthresQue ser på hvordan vi kan sikre en bærekraftig håndtering av overskuddsmasser og avfall, så inkluderer det å finne løsninger også for gamle deponier, sier French.

Helhetlig og praktisk tilnærming

Kunnskapen som skal til for å klare snuoperasjonen, fordrer både tverrfaglig ekspertise innen blant annet geoteknikk og miljø, kjemi, hydrologi, naturrehabilitering, økonomi og styresett, men også at disse fagmiljøene snakker sammen og finner løsninger som ivaretar hele verdikjeden. Vi må rigge oss slik at gjenbruk og gjenvinning lønner seg.

– Ja, dette er komplekst og krever en helhetlig tilnærming og mange involverte. Det har vi i earthresQue. Tilnærmingen vår i forskningssenteret er dessuten at vi tar utgangspunkt i konkrete feltstudier. Sammen med bransjen vil vi derfor jobbe med utfordringene og utvikle praktiske løsninger og innovasjoner som er bærekraftige – både for natur og miljø og økonomisk, sier French.