Forskere skal følge 1250 barn i 14 år: — Unikt i norsk sammenheng
Barn er forskjellige og utvikler seg i ulikt tempo. Noen er tidlig ute med språket, men kan bruke litt lengre tid på å utvikle god finmotorikk. Andre barn kan bruke tid på å mestre de sosiale ferdighetene i rollelek, men samtidig være tidlig ute med språket. En ny stor studie har som mål å få et godt innblikk i disse naturlige forskjellene. Prosjektet heter SpedAims Kohort og skal følge rundt 1250 barn fra hele Norge de to siste årene i barnehagen og videre opp i skolen.
Vil forstå utviklingen
Det er det nyopprettede nasjonale forskningssenteret SpedAims som står bak studien, og arbeidet ledes av professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, Øistein Anmarkrud.
— Vi er interessert i å følge barnas utvikling av språk, lesing, skriving, matematikk og sosiale ferdigheter over tid. Vi vet at det er stor variasjon i hvordan barn tilegner disse ferdighetene. For å forstå denne utviklingen på en god måte, har vi derfor behov for informasjon om mange barn som varierer i sin utvikling. Tidligere studier i Norge har som regel omfattet relativt få barn, og funn fra slike studier er derfor forbundet med mye usikkerhet, sier han.
I løpet av høsten har derfor barn over hele landet født i 2018 og familiene deres blitt invitert til å delta i prosjektet. Målet er å få med 1250 fireåringer.
— De aller fleste kommunene og barnehagene vi har vært i kontakt med har vært positive til deltagelse i prosjektet. Til syvende og sist er det selvsagt foresatte som gir samtykke for sine barn, så vi har deltatt på foreldremøter i barnehagene, laget filmer om prosjektet og svart på mange gode spørsmål fra foresatte. Samtykkene for deltagelse har nå begynt å komme inn, forteller Anmarkrud.
Trenger mer kunnskap
Å forstå barns utvikling kan være avgjørende for å skape gode skoler og barnehager. Det er mange studier som har undersøkt hvordan barn utvikler språk- og leseferdigheter, men ifølge Anmarkrud har vi derimot mindre kunnskap om barns utvikling av matematiske og sosiale ferdigheter.
— De fleste studier av denne typen er i tillegg gjennomført i engelskspråklige land, og vi vet foreløpig lite om hvor overførbar denne forskningen er til en norsk kontekst, sier han.
Starter i barnehagen
1250 barn fordelt på 20 norske kommuner skal delta i prosjektet, og kartleggingen begynner allerede i barnehagen når barna er fire år gamle. For noen småbarnsforeldre kan dette høres både skummelt og alvorlig ut, men Anmarkrud ønsker å presisere at barna vil være i gode hender.
— Kartleggingen vil gjøres av forskningsassistenter som er godt vant til å jobbe med barn, og selve kartleggingen består lekpregede aktiviteter som disse barna erfaringsmessig synes det er morsomt å gjøre, sier Anmarkrud.
Unikt i norsk sammenheng
SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering ble etablert i 2021 og er finansiert av Forskningsrådet. SpedAims Kohort er en såkalt longitudinell observasjonsstudie og en av syv store undersøkelser som settes i gang av senteret.
— En longitudinell studie innebærer at de samme barna følges gjennom flere år. På den måten får man god og detaljert informasjon om deltagernes utvikling, og det blir mulig å gjøre undersøkelser av hvilke faktorer og forhold som påvirker barnas utvikling og læring over tid. I SpedAims Kohort skal barna etter planen følges de to siste årene i barnehagene, gjennom hele grunnskolen, og de to første årene i videregående skole. I norsk sammenheng vil dette være et unikt datamateriale, sier Anmarkrud.
Stort samarbeidsprosjekt
I løpet av studien vil barna som deltar få besøk av forskningsassistentene en gang i året for å kartlegge ferdigheter knyttet til lesing, skriving, språk og matematikk. Disse resultatene vil senere kobles opp mot resultater på nasjonale prøver og avgangskarakterer i skolen. I tillegg vil foresatte en gang i året motta et spørreskjema, som vil spørre om språkbakgrunn, lese- og medievaner hjemme og barnets utvikling og sosiale ferdigheter. Ansatte i barnehagen, og senere skolen, vil også få lignende spørreskjema.
— Det er et omfattende stykke arbeid vi har begitt oss ut på, der forskningsmiljøer ved fem universiteter skal samarbeide på tvers av hele landet, sier Anmarkrud.
Barna som deltar i undersøkelsen skal følges til de er 18 år, og Anmarkrud er spent på hva som vil dukke opp av funn på veien.
— Vi kommer til å publisere underveis i prosjektet. Nå har vi så vidt kommet i gang, men jeg har vanskelig for å tro at det ikke vil være mange funn som vil være relevant for blant annet praksisfeltet, beslutningstakere og andre forskningsmiljøer, sier han.
Etterlyst forskning
— Utdanningsmyndighetene i Norge har lenge etterlyst flere studier med longitudinelt design innen utdanningsforskningen, da vi ser et behov for langsiktig forskning innen spesialpedagogikk og inkludering.
Det sier Håkon Kavli, avdelingsleder i Seksjon for analyse og kunnskapsgrunnlag (ARK) i Kunnskapsdepartementet.
— Vi arbeider for å tilrettelegge for forskning og for å skape så gunstige vilkår som mulig for utdanningsforskning. Vi jobber også med å finne løsninger for forskningsfelt og tematikk innen utdanning, der vi ser det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag, sier han.
Et av hovedmålene i arbeidet til SpedAims er å heve kvaliteten på den spesialpedagogiske forskningen i Norge, og senteret er i første omgang finansiert i fem år.
— Vi mener at en senterording, slik som SpedAims, er en god løsning for å skape vekst i et forskningsfelt. Den langsiktige finansieringen gir forskningsmiljøene en bedre grobunn, og med denne modellen kan vi bygge opp forskningsfelt på en annen måte enn tidligere, da midlene ble brukt til enkeltutlysninger. Et longitudinelt design, med så lang tidshorisont som det her er snakk om, er krevende å få til med enkeltutlysninger. Dette er muliggjort fordi SpedAims ble etablert, sier Kavli.
Store spørsmål
SpedAims Kohort har som mål å besvare tre store og viktige spørsmål:
- Hva er karakteristiske trekk ved barns utvikling på områder som språk, lesing, skriving og matematikk og sosiale og emosjonelle ferdigheter?
- Hva er tidlige risiko- og beskyttelsesfaktorer for utvikling av vansker, som matematikkvansker, språkvansker og dysleksi?
- Hvilke eksisterende kartleggingsverktøy kan best identifisere barn som har eller er i risiko for å utvikle senere vansker på ulike områder?
Høsten er brukt til rekruttering av deltakere og opplæring av forskningsassistenter, og i januar 2023 begynner selve datainnsamlingen.
Nøkkelord
Kontakter
Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver ved SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering.
Telefon: 92 82 14 94
Fredrik Solli WandemKommunikasjonsrådgiverSpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering
Tel:92821494f.s.wandem@isp.uio.noBilder
Lenker
Om UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering er finansiert av Forskningsrådet og er samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger.
Vår hovedidé er å bringe ledende forskere og lovende yngre forskere sammen for å løfte kvaliteten på den spesialpedagogiske forskningen i Norge.
Forskningen i senteret er bygget opp rundt fire sentrale spørsmål:
- HVEM trenger spesialundervisning, og NÅR bør de få den?
- HVA skal spesialundervisningen inneholde, og HVORDAN bør den gis?
Les mer om SpedAims her.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Erna Solberg snakker åpent om dysleksi i ny podkast24.4.2024 07:30:00 CEST | Pressemelding
Tidligere statsminister Erna Solberg har dysleksi. — Diagnosen fikk jeg på 70-tallet hos Eikelund skole for evneveike, forteller hun i et ferskt intervju for Universitetet i Oslo.
Podkast: Hva vet du egentlig om dysleksi?4.4.2024 07:30:00 CEST | Pressemelding
Kristine Midtbø er 26 år gammel og har det som ofte kalles «ren dysleksi». I dag jobber hun som forsker i Sintef og har en mastergrad fra NTNU. — Det å være dyslektiker er på ingen måte en dans på roser. Det er veldig mye hardt arbeid, sier hun.
Ingrid vokste opp uten å vite at hun hadde Tourettes syndrom15.2.2024 08:54:47 CET | Pressemelding
— Det var veldig tøft. De andre barna lo av meg, pekte på meg og utestengte meg. Jeg hadde ingen venner, og jeg følte meg helt alene i verden, forteller hun. Hør hele hennes historie i podkasten "Det virker!"
Det første tegnet på at et språk er i ferd med å dø, er at barna slutter å snakke det5.2.2024 08:00:00 CET | Pressemelding
De samiske språkene er truet. Flere og flere elever forlater samisk opplæring og går over til undervisning på norsk. Dette vil norske forskere få en bedre forståelse av, slik at det er mulig å gjøre noe med. — Forskningen vår kan bidra til å styrke samisk språkopplæring ved å gi oss kunnskap om hva som hemmer og fremmer bruk av samisk, sier Kathrin Olsen, førsteamanuensis ved Nord universitet.
Lærerne er knallgode på utforsking tross vag læreplan10.1.2024 07:15:00 CET | Pressemelding
Ny rapport: Norske videregående-klasserom preges sterkt av utforskende arbeid, både lærerstyrt og elevdrevet. – Vi ser at den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagenes egenart, sier forskerne.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom