Kvalvik er prosjektleder for det nystartede forskningsprosjektet FAIRCoast, som skal pågå i fire år med finansiering fra Norges forskningsråd.

Utgangspunktet for prosjektet er det svært komplekse saksbildet som forvaltningen har foran seg når de skal bestemme hvordan kystområdene våre skal brukes. Kommunene lager kystsoneplaner, mens flere sektormyndigheter har ansvar for å sikre at ulike interesser ivaretas, slik som fiske, oppdrett, skipstrafikk, miljøvern og friluftsliv. Noen interesser er av nasjonal betydning, som viktige gyteområder eller villaksområder, mens andre har lokal interesse, som tilgang til fritidsfiske og friområder. Når man skal planlegge ny bruk av et område er utfordringen å se alt dette i sammenheng. Da trenger man tilstrekkelig informasjon og gode vurderingsmetoder. Dette er bakgrunnen for ideen om helhetlig kystsoneforvaltning.

Studere veivalg

Tanken om en helhetlig forvaltning står sentralt i norsk forvaltning generelt.

– Også evnen til å samarbeide er sentralt for å få til en helhetlig planlegging. Men hvordan man samarbeider, hvem man samarbeider med og hva man samarbeider om, påvirker hvilken helhet man ser, sier Kvalvik. 

Det er for eksempel ikke likegyldig hvordan kommunene velger å planlegge. En kommune kan lage en plan for kystsonen sin alene, eller for kyst-, strand- og landområdene sammen, som gir en mer helhetlig forvaltning av alt areal i kommunen. Men hvis kommunen samarbeider med andre kommuner om å lage en felles kystsoneplan, kan et større kystområde ses i sammenheng, og dermed bidra til en mer helhetlig forvaltning av kysten.

Analysere tiltak

– Det er mange gode initiativ i norsk kystforvaltning. Både kommuner, fylkeskommuner og sektormyndigheter gjør tiltak for å samordne seg og bidra til en mer helhetlig forvaltning. Vi skal analysere noen av disse, og peke på vellykkede tiltak så vel som forbedringsmuligheter, sier Kvalvik.

Forskerne skal undersøke tre typer tiltak for å sikre en mer helhetligforvaltning, og vurdere hvilken betydning disse har.

1. Plantype: Hvilken betydning har det om man samkjører geografiske områder i en plan, slik som i interkommunale planer for et større område eller regionale planer, eller å samkjøre kystområder og landområder i samme plan?

2. Samordne sektormyndigheter: Hvilken nytte har det å koordinere sektormyndigheter, slik som fylkesmannens koordinering av innsigelser i plansaker eller fylkeskommunenes FAKS-nettverk om havbruksarbeid?

3. Konsekvensutredninger: Hvordan fungerer disse som verktøy for å sikre helhetlig forvaltning?

Forskerne vil basere sine analyser på et omfattende dokumentmateriale og intervjuer med byråkrater i kommuner, fylkeskommuner og sektormyndigheter.

Internasjonal kompetanse

Prosjektets forskere har lang erfaring fra forskning på kystsoneplanlegging og forvaltningsprosesser. Seniorforsker Kvalvik har i tillegg til kollegaer fra Nofima fått med seg forskere fra NTNU Samfunnsforskning, UiT – Norges arktiske universitet, University of Ottawa i Canada og Queens University of Belfast i Nord-Irland. Nofimaforsker Patrick Sørdahl vil gjennomføre sin doktorgrad som del av prosjektet.

Prosjektet ble sparket i gang i mai 2019 hos Nofima i Tromsø, og de endelige resultatene kommer i 2022.