Forsker på helsepersonells belastninger under pandemien

Det skal en ny forskningsstudie i regi av NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) og Oslo universitetssykehus (OUS) kartlegge.

- Primært skal vi se nærmere på hvilke arbeidsbelastninger, kritiske hendelser, helseplager og stressreaksjoner sykehusansatte opplever på norske sykehus i behandlingen av pasienter som er smittet av covid-19 i ulike faser av pandemien, sier Grete Dyb, prosjektleder av studien og forskningsleder ved NKVTS.

Bedre beredskap for fremtidens kriser
Å sikre tilgang til helsehjelp under kriser og katastrofer er avgjørende for god beredskap. Derfor er det viktig med kunnskap om hva som trengs for å sikre gode nok arbeidsforhold og tilgang til hjelp og støtte for innsatspersonell gjennom kriser.

– I etterkant av pandemien vil dataene vi har samlet inn bidra til å bedre beredskap for pandemier og lignende kriser i fremtiden. Kunnskap om hvordan helsepersonell opplever covid-19 gir oss unik innsikt vi kan bygge videre på, sier Dyb.

Bredt samarbeid
Studien ledes av NKVTS i samarbeid med Oslo universitetssykehus, men Akershus universitetssykehus, St. Olavs hospital og Universitetssykehuset i Nord-Norge deltar også i studien. I tillegg til sykehusene er det også etablert et samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) som har spesialkompetanse på arbeidsmiljø og helse, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) for måling av aktivitet og hvile, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Region Øst (RVTS) som har ansvar for rådgivning og veiledning til helsepersonell og ledere.

Hva innebærer prosjektet for deltakerne?
Studien gjennomføres ved at man svarer på et nettbasert spørreskjema. Dette er spørsmål om hvilke ekstra belastninger, endring av arbeidsoppgaver samt plager og symptomer man opplever under pandemien. Noen deltagere inviteres også til å bære en aktivitetssensor (festes med tape på låret) i en uke. Disse dataene gir ekstra informasjon om stressende arbeidssituasjoner og muligheter for hvile.

- Sensoren registrerer bevegelse gjennom akselerasjon og tyngdekraft. Fra registreringen kan man beregne hvor mye tid som brukes på å sove, ligge, sitte, stå, gå, løpe og sykle. Den registrerer ikke hvor man er eller hvem man er sammen med, og alle innsamlede data er selvsagt konfidensielle, avslutter Dyb.

For ytterligere informasjon, kontakt:
Grete Dyb, forskningsleder NKVTS
Mob. 954 35 022 eller e-post grete.dyb@nkvts.no