Forsker bekymret for om ny tolkelov vil endre dagens praksis

1. januar 2022 trer den nye tolkeloven i kraft og da forsvinner forhåpentligvis også bruken av familiemedlemmer som tolk i møter mellom Nav og klienter.  

– Vi må se på den nye loven som en start og ikke som en målstrek, sier Hilde Fiva Buzungu.  

Buzungu disputerte 15. oktober med avhandlingen “The spacebetween: Language discordantsocialwork in Norway” som handler om møter der sosialarbeidere og klienter mangler felles språk.  

– Jeg er usikker på om den nye loven vil ha noen innvirkning på praksisen slik den er i dag, sier hun. 

Navs eget regelverk er i stor grad i tråd med den nye tolkeloven. Men Buzungu opplever ikke at det følges regelverket følges i hvert tilfelle.  

– Ny tolkelov er fint, men om ingen følger den gjør det ikke så stor forskjell, sier hun. 

Buzungu har selv jobbet som tolk i over 20 år. Undersøkelsene hun har gjort i forbindelse med forskningsprosjektet Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier (HOLF) og hennes egen doktorgradsavhandling (researchgate.net), har gjort henne bekymret. 

Familiemedlemmer tolker 

– De gangene de hadde tolk på Nav-kontorene, var det oftest personer helt uten tolkefaglige kvalifikasjoner, autorisasjon eller utdanning, sier hun. 

Det hender også at familiemedlemmer, slik som ektefeller, får oppgaven å tolke når Nav og barnevernet møter klienter.  

– Nå er det forbud mot å bruke personer under 18 år til tolking i offentlig tjenesteyting, men det skjer fremdeles, sier hun. 

Da kan det være at en ektefelle får vite om noe som ikke blir oversatt til brukeren. Å la familiemedlemmer tolke på denne måten blir forbudt med den nye tolkeloven.  

– Nav sine egne retningslinjer er allerede langt på vei i tråd med den nye tolkeloven, men det er forskjell på regler og realiteter, sier Buzungu. 

14-åring tolket 

Under forskningsprosjektet var Buzungu med Nav på hjemmebesøk til en bruker. 

– Vi var på hjemmebesøk til en familie, og de ansatte sa til barnet som var hjemme: «Å, er du her. Nå har vi med tolk, men hadde vi visst at du var hjemme hadde vi droppet det» at de ikke hadde trengt å ta med tolk dersom de visste hun var hjemme, sier hunBuzungu. 

Buzungu anslår at jenta var rundt 14 år gammel. 

– De var der for å snakke med moren om veldig sensitive ting, og det var en grunn til at det var hjemmebesøk og ikke på kontoret, sier hun. 

Hun påpeker at det er en utfordring i seg selv å ikke vite hva den andre personen sier det på andre språket. 

– Og så skal jo ikke en fjortenåring involveres i den type problematikk, sier hun. 

NAV svarer 

Seniorrådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet Elisabeth Sevatdal Øygard sier NAV er kjent med at NAV har et underforbruk av tolk. 

– Dette er noe vi tar på alvor og ønsker å gjøre noe med, svarer Sevatdal Øygard. 

Som følge av dette har det blitt utarbeidet egne retningslinjer. 

– For å motvirke underforbruket har det blitt utarbeidet egne retningslinjer for bruk og bestilling av språktolk i Arbeids- og velferdsetaten. Som det presiseres av forskeren, hjelper det ikke å ha gode retningslinjer dersom de ansatte ikke kjenner til disse. Vi har derfor valgt å gjøre dette til tema i mål- og disponeringbrevet til fylkene, sier Øygard. 

Trenger systematisk opplæring 

– Arbeid- og velferdsdirektoratet foretok i vinter et eget innsiktsarbeid knyttet til kontorenes oppfølging av innvandrere fra land utenfor EØS. Her ble det blant annet stilt flere spørsmål knyttet til kjennskap til etatens retningslinjer for bruk og bestilling av språktolk, opplæring i bruk av tolk og praksis ved kontorene. Over 50 NAV-kontorer besvarte undersøkelsen, forteller Øygard. 

Øygard forteller at – Arbeids- og velferdsdirektoratet har med bakgrunn i dette og kunnskap fra HOLF-rapporten, arbeidet med anskaffelsen av en sentral rammeavtale og innføringen av tolkeloven, og vil jobbe videre for å sikre at alle ansatte med brukerkontakt er kjent med retningslinjene, sier Øygard. 

– Vi har i årets mål- og disponeringsbrev tatt grep om dette, og vi ser også behov for mer systematisk opplæring knyttet til når, hvorfor og hvordan tolk skal benyttes. Med inngåelse av en sentral rammeavtale er det viktig å utarbeide gode og brukervennlige rutiner. Dette er derfor være et viktig område i NAV fremover, sier hun. 

• Les en lengre versjon av denne saken på Oslomet.no.  

Doktorgradsavhandlingen: 

Hilde Fiva Buzungu 2021: The space between: Language discordant social work in Norway (researchgate.net)