Foretrekker bynære studiesteder i Lillehammer og Hamar

Leiekontraktene for Høgskolen i innlandet sine lokaler på de to største studiestedene, Lillehammer og Hamar, er i ferd med å løpe ut. Arbeidet med å utrede hvor høgskolen skal holde hus i de kommende tiårene er i gang.

Onsdag fikk høgskolestyret presentert to konseptvalgutredninger som Statsbygg har gjort for Høgskolen i Innlandet (HINN).

De to utredningene beskriver dagens situasjon ved studiestedene i de to Mjøsbyene, og de behovene høgskolen har for lokaler framover. De skisserer flere mulige løsninger, og vurderer fordeler og ulemper ved disse.

– Statsbygg har levert to omfattende og gode rapporter. I de kommende månedene skal vi gå grundig inn i detaljene, før høgskolestyret gir sine anbefalinger og oversender rapportene til Kunnskapsdepartementet før sommeren, sier rektor Peer Jacob Svenkerud.

Trenger mer plass

Høgskolen leier i dag rundt 40 000 kvadratmeter på Lillehammer og 24 000 kvadratmeter på Hamar. Byggene eies av Statsbygg.

De nye rapportene beskriver hvordan sterk vekst i antall studenter og ansatte har gitt press på dagens lokaler både på Lillehammer og Hamar.

I tillegg er dagens bygningsmasse spredt, og for dårlig tilpasset til framtidas behov. Det er lite arealer avsatt til studenter, mangel på undervisningsrom, grupperom, uformelle samhandlingssoner og arealer for konsentrasjonsarbeid. Det er utdaterte og trange spesialrom for flere utdanninger, og lite effektive ansattareal som er spredt rundt på studiestedene.

– Jeg opplever at rapportene bekrefter at vi ikke har gode nok lokaler i de to byene i dag. De viser tydelig at vi trenger mer plass, og ikke minst bedre tilpassede lokaler, sier Svenkerud.

Mulig flytting på Lillehammer

På Lillehammer holder høgskolens 4 500 studenter og nær 500 ansatte til i flere bygninger på Storhove, fem-seks kilometer nord for sentrum. Hovedbygget ble bygget som pressesenter til OL i 1994, og har huset høgskolen siden 1995.

Statsbygg rangerer flytting til et nybygg nær Lillehammer sentrum som den beste løsningen. Dette er det dyreste av alternativene som er vurdert. Statsbygg mener likevel at det er den beste totalløsningen når man regner med fordelene et godt tilpasset nybygg i sentrum vil ha blant annet for student- og arbeidsmiljøet, klimagassutslipp, reisetid og for høgskolens faglige virksomhet innen utdanning og forskning.

På andreplass rangerer Statsbygg et alternativ som medfører omfattende ombygging og omstrukturering av rundt halvparten av dagens arealer på Storhove, og et større tilbygg der TV- og Filmskolen samlokaliseres.

På tredjeplass er et alternativ med mindre ombygging og et begrenset tilbygg.

En videreføring som i dag, med nødvendig opprusting av dagens bygningsmasse, er tatt med som et referansealternativ for de øvrige løsningene, men kommer totalt sett ut som det dårligste alternativet.

Råd om transformasjon på Hamar

Hamars 2 600 studenter og over 300 ansatte holder til i en rekke bygninger av ulik alder, tett på Hamar sentrum.

Her mener Statsbygg at en videreutvikling av det eksisterende studiestedet er beste løsning. To ulike alternativer er rangert på delt førsteplass. Begge innebærer en betydelig opprusting av den eksisterende bygningsmassen og riving av et eksisterende bygg for å gi plass til et større nybygg.

Flytting til et nybygg på en annen tomt nært sentrum er vurdert som tredje beste alternativ, med en minimumsutbygging av dagens studiested på fjerdeplass.

Også på Hamar kommer et nullalternativ, som kun innebærer nødvendig vedlikehold av dagens bygningsmasse, ut som det minst aktuelle.

En politisk beslutning

– Prosessen med å avklare videre leieforhold på Lillehammer og Hamar er viktig for oss. Vi trenger lokaler som gir gode arbeidsforhold for studenter og ansatte, og møter framtidas behov innen utdanning og forskning, sier Peer Jacob Svenkerud.

Ambisjonen er at høgskolestyret skal behandle rapportene fra Statsbygg før sommeren og sende en anbefaling til Kunnskapsdepartementet. Dette blir starten på en avklaringsfase som innebærer kvalitetssikring av de vurderingene som er gjort, før det konkluderes om hvilket konsept det skal jobbes videre med ved hvert av studiestedene.

Deretter følger en forprosjektfase med detaljert planlegging av det som eventuelt skal bygges, inkludert eventuelt tomtevalg for nybygg. Forprosjektet vil også gi detaljerte kostnadsanslag.

Spørsmålet om lokalisering og finansiering besluttes politisk. En eventuell byggeperiode vil vare to til fem år, avhengig av hvilke alternativer som velges.

– Spørsmålet om hvor høgskolen skal holde hus er naturlig nok også av interesse for mange siden det handler om byutviklingen både på Lillehammer og Hamar. Derfor skal vi fortsatt ha god dialog med vertskommunene våre og andre interessenter når vi jobber videre med saken, avslutter han.