Data fra forskning og forvaltning spiller en viktig rolle i omstillingen av næringslivet, tjenesteutvikling i offentlig sektor og utviklingen av ny kunnskap. For å legge til rette for økt bruk og gjenbruk av slike data, har regjeringen bedt et utvalg foreslå løsninger til hvordan norsk datainfrastruktur bør utvikles videre.

Utvalget har nå levert sin rapport til regjeringen: Les rapporten på Forskningsrådets nettsider.

— Data som er finansiert av det offentlige, bør være tilgjengelig for alle. Vi har høye ambisjoner for norsk forskning, utdanning og innovasjon. Datainfrastruktur er viktig for at disse målene nås, sier statssekretær Oddmund Løkengard Hoel i Kunnskapsdepartementet.

Utvalgsarbeidet inngår i arbeidet med den reviderte Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som regjeringen skal legge fram i oktober 2022.

Behov for mer koordinering

I rapporten redegjør utvalget for viktige utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt, foreslår ambisjoner for datainfrastrukturer i Norge og kommer med anbefalinger om finansiering og organisering av datainfrastrukturer.

— Forskere ved norske universiteter og institutter bør ha tilgang til datainfrastrukturer som muliggjør forskning og utdanning i verdensklasse. Da må det satses mer koordinert og på tvers av sektorer, både når det gjelder finansieringen og organiseringen av datainfrastrukturer i Norge, sier leder for utvalget Kenneth Ruud.

Utvalget peker blant annet på at sektordepartementene i større grad enn i dag må ta ansvar og bidra med finansering av datainfrastrukturer. I tillegg mener de det er behov for en bedre koordinering og arbeidsdeling mellom aktører med ansvar for ulike datatjenester.

— Forskningssystemet må rigges på en annen måte enn tidligere. Det krever internasjonal standardisering, nasjonal koordinering og prioritering og endringer på institusjonelt nivå. Internasjonalt samarbeid er viktigere enn noen og gang og nødvendig for at forvaltning av forskningsdata skal skape merverdi for forskning og samfunn, sier Ruud.

Rammeverk for bærekraftig finansiering

En viktig del av leveransen fra utvalget var å foreslå en modell for framtidige investeringer og drift av infrastrukturer for å oppnå gjenfinnbare, tilgjengelige, kompatible/samhandlende og gjenbrukbare forskningsdata (FAIR forskningsdata, det vil si Finable, Accessible, Interoperable og Reusable).

Utvalget foreslår et rammeverk som kan bidra til en mer bærekraftig finansiering av etablering og drift av datainfrastrukturer. Rammeverket er ment som et verktøy som både departementene, virkemiddelapparatet og infrastrukturer kan bruke for å utvikle egnede finansieringsmodeller.

Om utvalget

Utvalget ble nedsatt av Forskningsrådet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse på vegne av Kunnskapsdepartementet.

Les om utvalgsarbeidet og mandatet på Forskningsrådets nettsider.

Medlemmene av utvalget har kompetanse og erfaring fra ulike datainfrastrukturer og representerer påde UH sektor, instituttsektor, offentlig forvaltning og næringsliv:

Navn	Stilling	Arbeidsgiver
Kenneth Ruud, leder	Administrerende direktør	Forsvarets forskningsinstitutt
Ingrid Heggland, nestleder	Førstebibliotekar, prosjektleder	NTNU Universitetsbiblioteket
Ingunn Limstrand	Seksjonsleder	Miljødirektoratet
Klas Henning Pettersen	Leder	NORA, Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium
Gunnar Bøe	Daglig leder	Sigma2 AS
Tanja Storsul	Direktør	Institutt for samfunnsforskning
Knut Kalgraff Skjåk	Avdelingsdirektør	Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
Christine Stansberg	Seniorrådgiver	UiB, ELIXIR Norge
Pål Richard Romundstad	Professor	NTNU, Institutt for samfunnsmedisin
Alexander Refsum Jensenius	Professor	UiO, Institutt for musikkvitenskap
Ann-Kristin Brændvang	Fagdirektør	SSB
Carina Hundhammer	Leder, høyere utdanning og forskning	Abelia
Geir Huse	Forskningsdirektør	Havforskningsinstituttet