Foreslår endringer i kirkevalgordningen

Kirkerådet foreslår at Kirkemøtet viderefører dagens ordning der valg av medlemmer til menighetsråd og bispedømmeråd og Kirkemøtet skal holdes i alle menigheter samtidig med, og i lokaler i umiddelbar nærhet til, offentlige valg. Et mindretall i Kirkerådet ønsket en endring i denne ordningen.

– At kirkevalg avholdes samtidig med offentlige valg er den enkeltfaktor som har hatt størst betydning for økning i valgoppslutningen, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum. – Når vi gjør det lettere å stemme er det flere som deltar. Om lag 3,7 millioner nordmenn er medlem i Den norske kirke. Vi ønsker å gjøre det enkelt for dem å bestemme hvem som skal lede Den norske kirke.

Kirkerådet anbefaler også at man går inn for en justert modell for listevalg til bispedømmeråd og Kirkemøtet. Etter den justerte ordningen vil det kun opprettes en liste fra nominasjonskomité dersom det ikke foreligger noen selvstendige lister innen fristen. Der det bare er levert én liste innen fristen må det legges inn en mekanisme som gjør at bispedømmerådet må drøfte situasjonen og at en gruppering i bispedømmerådet kan ta initiativ til å danne en egen liste. Kirkerådet ønsker også at det regelfestes at menighetsrådene står fritt til å foreslå kandidater til alle godkjente valglister. På dette punktet var det et mindretall i Kirkerådet som ønsket å beholde den nåværende modellen der det utarbeides en liste fra nominasjonskomiteen i alle bispedømmer.

Det foreslås også at valgrådet bes om å innhente informasjon og utarbeide presentasjoner av de ulike listene og den enkelte kandidat.

Kirkerådet foreslår at dagens ordning med forhåndsstemming på et kirkekontor i fellesrådsområdet erstattes med felles nasjonale tidspunkt for forhåndsstemming.

Kirkerådet behandlet i sitt møte 28. og 29. januar en sak om gjennomføring av kirkevalg. Endringene som er foreslått i kirkevalgordningen skal behandles av Kirkemøtet i 2022 og være gjeldende fra og med kirkevalget i 2023.