Kredinor bistår mange av bankene som tilbyr lån og kreditt til forbrukere med kundeservice, betalingsoppfølging og inkasso, og vi opplever våre kunder som seriøse og seg bevisste sitt ansvar som långivere, kredittytere og samfunnsaktører.

Som de fleste er kjent med så ble reglene for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån og kredittkort endret i 2017. Bankene må kunne dokumentere at innvilgelse og økning av eksisterende forbrukslån er basert på en forsvarlig kredittvurdering. Betjeningsevnen skal kunne tåle en renteøkning på minimum 5% av låntagerens samlede gjeld.

Lånet bør inneholde krav om avdragsbetaling og lengste mulige løpetid. Løpetiden bør ikke overstige fem år. Ved refinansiering skal lånet ikke overstige det eksisterende på refinansieringstidspunktet. Avdragsbetaling skal ikke kunne reduseres og løpetiden skal ikke kunne økes. Unntaket er kredittkort med en kredittramme på inntil kr 25000,-, men dette gjelder bare hvis forbrukeren ikke har kredittkort fra før. Så vidt vi er kjent med hadde de fleste av bankene som tilbyr kredittkort og forbrukslån implementert de nye reglene i praksis før de ble vedtatt. Det innebærer at bankene selv tidligere opererte med en strengere utlånspraksis enn hva som var påkrevd.

Vi skal ikke påstå at forbrukslån alltid bare er av det gode for alle, men vi konstaterer at de langt fleste som har forbrukslån betjener dette slik som det er avtalt med banken. Av det totale antallet misligholdte forbrukslån som blir oversendt til Kredinor for iverksettelse av inkassotiltak så blir 44 prosent løst eller friskmeldt i løpet av 365 dager. Løsningsgraden må ses i lys av at lånene i utgangspunktet har en løpetid som er vesentlig lenger enn 12 mnd. fra utstedelse. De som tar opp forbrukslån opplever å ha et behov for dette. Det kan være endringer i arbeids og familiesituasjonen som medfører kortsiktige økonomiske utfordringer, og forbrukslånet blir redningen. Forbrukslån stimulerer også til at mange kan få realisert kjøpsdrømmer som ellers ikke ville kunne realiseres. Refinansiering gjennom forbrukslån kan også være eneste mulighet til å komme seg ut av en potensiell akutt økonomisk krise

Det er også slik at mer enn 80 prosent av alle som søker om forbrukslån får avslått sine søknader, og det nettopp basert på usikkerhet om søker har tilfredsstillende betalingsevne over tid.

Vår samfunnsorden er basert på at de som skylder penger må gjøre opp for seg i den utstrekning dette anses mulig sett i sammenheng med deres evne til først å få dekket sine primære økonomiske behov. Vi har også et gjeldsordningsinstitutt i Norge som stilles til disposisjon for dem som har langvarige og betydelige økonomiske problemer.

Vår vurdering er at bankene som tilbyr forbrukslån er seg bevisst sitt ansvar, og at lån og kreditt tilbys etter forsvarlige, individuelle vurderinger. Vi opplever at bankene til enhver tid forholder seg til vedtatte bestemmelser og reguleringer for utlån og kreditt. Vi må ikke glemme at det å kunne motta tilbud om kreditt og lån også ut over pantesikrede boliglån er et viktig samfunnsgode som er til nytte og glede for svært mange. Usikrede lån og kreditt bør være tilgjengelig også i fremtiden og blir reglene for strenge vil det i hvert fall ikke bidra til å utlikne forskjellene i samfunnet.

Oslo, 3. april 2018
Tor Berntsen, administrerende direktør i Kredinor