— Det er nå et år siden koronapandemien slo inn over Norge. Smittevernstiltakene har påvirket alle arenaer der barn er og hvordan dette på sikt har påvirket barns behov for barnevernstjenester er for tidlig å si. Barnevernstjenestenes statistikk og tall vil ofte speile andre tjenester sine bekymringer og muligheter til å følge opp barn som trenger hjelp, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Tallene fra SSB viser at utviklingen i all hovedsak fortsetter slik den har gjort de siste årene, også i annerledesåret 2020.

— Vi er fortsatt bekymret for at pandemien har hatt en særlig negativ virkning på allerede sårbare barn og unge, selv om tallene ikke har fanget dette opp. Det er nærliggende å tro at en eventuell økning i antall saker først vil komme til overflaten når samfunnet er tilbake til normalen, sier Trommald.

Flere alvorlige saker

Spørreundersøkelser til barneverntjenestene, samt rapporter fra statsforvalterne og politiet indikerer at det er blitt flere alvorlige saker i løpet av 2020 enn før pandemien. Dette kan være en medvirkende faktor til at antallet meldinger er seks prosent høyere i 2020 enn året før. Samtidig er det også i år store lokale variasjoner, og i enkelte tjenester har antall meldinger gått markant ned andre halvår 2020.

— Det er uheldig dersom dette betyr at tjenester og lokalmiljø ikke fanger opp de negative virkningene av pandemien har hatt på sårbare familier, sier Trommald.

Nedgang i akuttvedtak

Nedgangen i antall barn med akuttvedtak fortsetter også i 2020, en utvikling som har vedvart over flere år. Noe av nedgangen kan forklares av mer samarbeid mellom barnevernstjenesten og det øvrige offentlige hjelpe- og tjenesteapparatet, der kommunene i større grad fanger opp og jobber forebyggende overfor sårbare familier. Dermed kan foreldre få hjelp til å gi god omsorg for barnet sitt, og akuttplasseringer kan unngås.

Flere barnevernstjenester har i spørreundersøkelser rapportert om en økning i antall akutt- og voldssaker den seneste tiden. Dette kommer ikke til uttrykk i statistikken, ettersom halvårsrapporteringen kun fanger opp akuttsaker som ender med plassering etter en akutthjemmel, og ikke antall akuttsaker.

— Avverging av akuttplasseringer er en viktig del av det kommunale barnevernets akuttarbeid. Det kan være at barneverntjenestene setter inn hjelpetiltak umiddelbart, plasserer barna privat i familie eller nettverk, at andre instanser tar seg av saken eller at barna plasseres frivillig utenfor hjemmet uten at det fattes et akuttvedtak, sier Trommald.

Bedre kapasitet

Tallene viser at det blir stadig flere stillinger i det kommunale barnevernet, spesielt i fagstillinger. Vi ser at antall meldinger, undersøkelser og barn i tiltak per besatte stilling blir lavere for hvert år. Dette er likevel en begrenset indikator på kapasitet, ettersom forhold som innhold og kompleksitet i sakene ikke er målt. Det må også tas høyde for lokale forskjeller.

Tallene belyser ikke belastningen tjenestene står i som følge av restriksjoner og smitteverntiltak. Kombinasjonen av hyppige avlysninger, usikker smittevernsituasjon og til dels mer alvorlige saker tærer over tid på de som skal hjelpe familier og barn.

— Vi vet fra spørreundersøkelser at flere av de kommunale barnevernstjenestene rapporterer om slitasje på de ansatte. Også her er det naturlig å se effekten av pandemien, selv om tallene ikke fanger dette opp nå, sier Trommald.

Brudd på lovkrav

Første halvår i 2020 var det noe økning i andel barn i fosterhjem der tilsynskrav og oppfølgingsbesøk i fosterhjem ikke var oppfylt. I statsforvalternes rapporteringer har flere pekt på at enkelte tjenester ikke klarer å oppfylle kravet til oppfølgings- og tilsynsbesøk av fosterbarna, dette blir knyttet til pandemien og smittevernhensyn.

— Så er det viktig å påpeke at dette er i tråd med det vi kommuniserte ut til kommunene gjennom vår prioriteringsveileder. Vi ba dem prioritere undersøkelsessaker og akuttsaker, da pandemien slo inn, sier Trommald.