Folkeeventyrene er god visdom

I sommer renner vann tilsvarende et helt års vindkraftproduksjon på havet fordi norsk vannkraftproduksjon ikke har kapasitet til å ta unna alt vannet.

Med klimaendringene vil dette fortsette i årene som kommer. Det vil bli mer nedbør og mer vann, - og mer vann renner ubrukt i havet. Men hva gjør politikerne? Jo, de bygger ut mer vindkraft, for det hadde de bestemt seg for for 20 år siden og de har glemt det gamle ordtaket om at det er ingen skam å snu. Vi har nok forstått det i fjellvettreglene og de brukes jo hver vinter. Det ser vi på TV. Men det gjelder kun skiturer.

Med klimaendringene vil overskuddsvannet fortsette å renne i havet i årene som kommer. Er det da nødvendig å bygge ut vindkraft og rasere norsk natur, ødelegge helsa til folk og skape store konflikter mellom lokalsamfunn og styresmaktene over hele landet? Vi er oppdradd med at Norge er et demokratisk land, der den lille mann har rettigheter, trygghet og rettferdighet. Dette er nå satt i spill. Lokalsamfunnet føler seg overkjørt, mistro til politikere sentralt og lokalt er voksende. Likevel fortsetter storsamfunnet å kjøre over lokalbefolkninga. Politiet sørger for at store maskiner, utstyr og utbyggere kommer trygt fram dit de skal arbeide. Politiet står vakt hver dag. Ellers har lokalsamfunnet problemer med å få kontakt med politiet når det skjer innbrudd eller overgrep av andre slag. Skaper dette tillit og respekt? Nei. Følelsen av urettferdighet er stor. Den lille mann som vil verne om sine verdier og stiller seg opp foran politiet og maskinene, blir av media kalt aksjonister, bøtelagt og ført bort av politiet. Er det greitt?

En ny verden

Jeg flyttet fra Oslo til Haramsøya for noen måneder siden, var rimelig grønn og for vindkraft. Nå er jeg sterkt i tvil. Ikke så mye til vindkraft i seg selv der det er den beste løsningen, som på kontinentet. Der har de ikke vann som i Norge. Men jeg tror konsekvensene er for store, farlige og dårlig utredet for idylliske småsamfunn som Haramsøya. Jeg ser faktisk det er god grunn til å ha sterk mistro til forarbeidet som er gjort av OED og NVE og politikere. Det er trist. Jeg vil nevne et par eksempel.

Rasfare på skolevei

For 435 millioner år siden kolliderte de to kontinentalplatene Laurentia og Baltica med hverandre. Det førte til at steinmasser ble presset mot hverandre og dannet en stor fjellkjede. Haramsøya er en del av rota til denne fjellkjeda og består av gneis, granitt og gabbro, som kalles dypbergarter. Det geologiske skille mellom bergartene går på tvers av Haramsøya. Der er det påvist rasfare.

Fjellet er råttent og ustabilt med sprekker på grunn av spenn mellom platene. Den ene sprekken går midt i det som er anleggsområdet for vindkraftverk. Står en oppe på fjellet og ser ned gjennom sprekken, ser en husene nedenfor. Det henger også store steiner på utsida av fjellet. Det gir fare for ras både ved sprengning og vibrering. Folk er også bekymret for at grunnvannet skal bli forurenset, at drikkevannet på fjellet skal bli lekk eller ta andre veier. Det er komplisert å få nytt drikkevann fra fastlandet. Det er eksempel på ødelagt drikkevann fra andre vindkraftområder.

Fjellet ble først undersøkt av utbygger etter krav fra lokalbefolkninga. Rapporten forelå etter at maskinene var på plass på fjellet og arbeidet hadde begynt, godt hjulpet av politi. Konklusjonen er at fare for ras er 1/100. Vi vet at sikkerhetsgrensa for hus med folk og dyr er 1/1000 og til skolebygg 1/5000.

Det har gått ras her til alle tider. I Håvika går hovedveien som om kort tid skal forbinde alle øyene til fastlandet. I dag brukes den til skoleskyss og vanlig ferdsel. Den vil bli mer utsatt for ras etter utbyggingen, på grunn av vibrering fra vindkraftmastene, sier en geolog fra Trondheim.

Støy

Turbinene på Haramsøya er 150 m. Avstanden til befolkning er 4 x turbinhøyden = 600 m. I Tyskland (Bayern) er avstanden 10 x turbinhøyden = 1.500 m. På Haramsøya er vi altså 900 m nærmere bråket enn i Tyskland. Med tyske standarder hadde det ikke vært plass til vindturbiner på Haramsøya.

I Tyskland er kravet om nattestengning 40 dB. På Haramsøya er gjennomsnittsbråket 45 dB UTEN nattestengning. Med sterk vind er bråket atskillig høyere.

Vingene på vindkraftverk er glassfiber herdet med polyester. Det er svært giftig. Så lenge stoffet holder seg på vingene, er alt i orden. MEN: Flere kilo av dette stoffet forsvinner fra hver vinge hvert eneste år. Til slutt er vingen så slitt at den er ubrukelig og må erstattes.

Det fins ikke gjenvinningsmetode, så vingene blir gravd ned i naturen.

Er vindkraft nødvendig?

Ifølge Sintef er vannkraftpotensiale for oppgradering på fem ganger det tallet NVE opererer med. (20-30 TWh mot 5 TWh). Det er NVE som gir råd til regjering og Storting. NVE går inn for vindkraftutbygging.

Kostnadene til modernisering av vannkraftverk vil være ca ¼ av utbygging av vindkraftverk. Naturen vil bli spart! Når vi ser hvor mye vannressurser det renner ut i havet fra allerede utbygde kraftverk som med forholdsvis rimelige og enkle midler kan øke den elektriske, grønne produksjonen, burde utbyggingen av alle vindkraftverk vært satt på vent. Når de gamle og umoderne vannkraftverkene er modernisert og har fått større kapasitet, og ledningsnettet er blitt forbedret slik at det relativt blir mindre svinn, vil vi sikkert være klar til å ta i bruk flytende havvind og bølgekraft til det stadig økende behovet for grønn energi både i Norge og i Europa. Da vil vi spare ufattelige verdier, noen av dem kan ikke måles i penger!

Nå er det nok stokker på lasset. Det er ingen skam å snu.

Kari Pauline Klepp

lektor/forfatter. Medlem av NFFO