«Jeg trodde jeg skulle styre unna sånne låter som dette» sier Jarle Bernhoft «men Alex Pavelich klarte å lure meg med. Og det er jeg glad for nå!»
Låten det er snakk om er «Say It Isn't So» som Bernhoft selv beskriver som en kjærlighetssorg-låt med mye patos.
Patos er opprinnelig gresk og betyr «sinnsbevegelse», og i dagligtale så brukes ordet gjerne når det er snakk om overdreven eller melodramatisk bruk av følelsesmessige virkemidler.
Bernhoft varsler en og annen sentimental klisje, men selv de gamle grekerne visste at når man forteller en historie så kan man ikke overbevise med rent fornuftsbaserte argumenter.
Magien med artisten Bernhoft ligger ikke bare i at han er en svimlende dyktig musiker og låtskriver, en håndverker av ypperste klasse. Den ligger også i at han våger å helhjertet omfavne og formidle følelser gjennom kunsten han skaper. Fornuft og følelser henger sammen. Teknikk og formidling også.
Bernhoft hadde ikke fylt opp konsertsal på konsertsal, verden over, år etter år, med folk som kom for å se hvor flink han er. De vil la seg underholde og engasjere. De vil la seg forføre.
Så – litt fritt tolket – når Bernhoft smører et solid lag patos (hjerte og sjel) på toppen av sin artistiske etos (karakter og særpreg) og logos (kompetanse og teknikk) så blir det et komplett og overbevisende musikalsk argument.
Så da sier vi det sånn at «Say It Isn’t So», tilgjengelig fra fredag 20. august, er noe for både hjertet og hjernen. Ja, og spillelisten naturligvis.