FNs klimapanel: Vi har det vi trenger for å handle

– Klimakrisen har vært varslet lenge og har kommet snikende. Nå ser vi klimaendringer utspille seg over hele kloden, og de har kommet raskere enn tidligere antatt. Samtidig vet vi at de vil øke framover og bli stadig verre å håndtere. Dette er realitetene vi er nødt til å forholde oss til, sier Ellen Hambro direktør i Miljødirektoratet.

Mandag 20. mars lanserte FNs klimapanel (IPCC) sin synteserapport som oppsummerer alle rapportene de har utgitt siden 2018.

Tre gap må lukkes

Det er tre gap mellom hvor vi er og hvor vi bør være for å oppfylle Parisavtalen.

1. Klimamålene til verdens land er ennå ikke ambisiøse nok. Parismålet sier at global oppvarming skal begrenses til godt under 2 grader, helst ned mot 1,5. Med dagens politikk er vi på vei mot over 3 grader. I tillegg til for svake mål, ligger de fleste land dårlig an til å nå klimamålene de har satt seg. Klimaomstillingen går for sakte.
2. Det er et gap mellom hvor godt vi er tilpasset klimaendringene i dag, og hvor godt vi bør ruste oss for å tåle dagens og framtidige endringer.
3. Det investeres mye mindre i klimaløsninger enn det som trengs for å tilpasse oss klimaendringene og kutte nok utslipp.

– De tre gapene forteller oss at vi ikke kutter utslipp raskt nok, ikke er godt nok tilpasset og ikke investerer nok i løsningene. Tempo og ambisjoner må opp over hele verden. Det haster. Tid er utslipp, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Vi har det vi trenger for å handle

Klimapanelet lister opp en rekke klimatiltak som skal til for å lukke de tre gapene. Mange av dem er både effektive, billige og realiserbare på kort sikt. Samtidig er det viktig at klimatiltakene ikke ødelegger for andre viktige hensyn, som naturmangfold og matproduksjon.

– Vi kan ikke lenger velge og vrake i ulike tiltak. Vi må gjøre stort sett alt. Om 30 år kan så godt som ingenting i samfunnet slippe ut klimagasser. Det kan bli et veldig bra samfunn å leve i, men for å komme dit må vi både tenke langsiktig og handle her og nå, sier Hambro.

Alle valg teller

Rapporten fra Klimapanelet viser at vi vil stå overfor mange veivalg framover. Samtidig illustrerer den de "tapte mulighetene" tilbake i tid, altså de valgene som har ført oss hit vi er i dag - med en global oppvarming på cirka 1,1 grad og fortsatt økende utslipp.

– Valgene vi tar og handlingene vi gjør, eller ikke gjør, vil ha innvirkning tusenvis av år fram i tid. Enhver oppvarming teller, ethvert utslipp teller og ethvert veivalg teller. Det er ikke nå eller aldri. Det er hele tiden, sier Ellen Hambro.

Utslippskaka er snart spist opp

Dersom CO₂-utslippene som vil føre til 1,5 grader oppvarming var en kake i 20 stykker, har vi spist, eller altså sluppet ut, cirka 17 kakestykker allerede. Av kaken som allerede er spist opp, har rike industriland forsynt seg med mange flere kakestykker enn lavinntektsland.

Nord-Amerika og Europa har til sammen spist seks og et halvt stykke så langt, mens for eksempel Afrika bare har forsynt seg med ett.

– Klimakrisen er dypt urettferdig der de fattigste nok en gang kommer verst ut. Nåværende og planlagt fossil infrastruktur i verden vil slippe ut mer enn det atmosfæren har plass til før temperaturen overstiger 1,5 grader. Det betyr at mange aktører allerede har planlagt å spise de tre siste kakestykkene, uten å dele med andre. Om ikke lenge er hele kaken borte. Da må vi planlegge for en heftig slankekur der vi suger CO₂ ut av atmosfæren igjen. Det er også urettferdig mot framtidige generasjoner, sier Ellen Hambro.

Vi må forvente alvorlige klimaendringer, også på kort sikt

Verden passerer mest sannsynlig 1,5 grader før 2040, og funn fra FNs klimapanel tyder på at det vil kunne skje allerede mellom 2030 og 2035. Ved en slik temperaturøkning risikerer vi for eksempel å miste de fleste tropiske korallrev. En fjerdedel av livet i havet trenger disse korallrevene. Forsvinner korallrevene, forsvinner også matfatet til en stor del av verden.

2 grader global oppvarming høres kanskje ikke mye ut, men i et slikt klima kan det bli ulevelig varmt i deler av verden, og skogbranner kan ødelegge store områder.

Selv ved moderat oppvarming kan det skje irreversible endringer i klimasystemet. Arter kan bli utryddet, og havnivået vil stige betraktelig hvis isen på Grønland og i Antarktis begynner ustoppelige smelteprosesser.

– Her i Norge blir det varmere, spesielt i nord. Vinterlandet mister snø og vinterdager, og i stedet får vi mer regn og flommer. Vi er også et lite land og sårbare i en verden som rammes av klimaendringer. Endringer i klima i andre land kan påvirke oss gjennom blant annet store flyktningstrømmer, mer behov for nødhjelp og høyere priser på for eksempel mat, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Faktaboks: Synteserapport fra FNs klimapanel (IPCC)

• I 2015 fikk verdens land på plass Parisavtalen. Den bygget i stor grad på kunnskapen oppsummert i den forrige, femte, hovedrapporten fra FNs klimapanel.
• Klimapanelet arbeider i sykluser på seks til åtte år, som ender med en synteserapport.
• I løpet av én syklus publiserer Klimapanelet flere spesialrapporter og delrapporter som går i dybden på ulike temaer.
• Synteserapporten oppsummerer alt Klimapanelet har publisert i sin nåværende sjette syklus. Hensikten med syntesen er å gi et overkommelig oversiktsbilde over klimaendringene, konsekvensene og løsningene, og å vise hvordan ting henger sammen.
• Synteserapporten som publiseres 20. mars er siste del av sjette syklus. I sommer vil Klimapanelet oppløses for så å reetableres med nytt lederskap og gjøre seg klar for neste syklus.
• Det er ikke bestemt når vi får neste hovedrapport fra Klimapanelet, men sannsynligvis kommer det ingen ny hovedrapport før slutten av dette tiåret. Skal vi nå målene i Parisavtalen, må den rapporten fortelle oss at vi har klart å halvere globale utslipp.
• FNs klimapanel driver ikke med egen forskning, men gjennomgår all relevant faglitteratur innen klimaforskning. De systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen.
• Sjette hovedrapport fra FNs klimapanel regnes som det viktigste vitenskapelige faggrunnlaget for utformingen av internasjonal klimapolitikk. Rapporten består av tre delrapporter og en synteserapport.
• Tilnærmingen i rapportene er løsningsorientert, men klimapanelet kommer ikke med anbefalinger om spesifikke tiltak (for å være politikknøytrale).
• Flere enn 700 eksperter fra 90 land – 19 fra Norge – deltar i arbeidet med sjette hovedrapport.

Faktaboks: Om FNs klimapanel (IPCC) og sjette hovedrapport

• FNs klimapanel driver ikke med egen forskning, men gjennomgår all relevant faglitteratur innen klimaforskning. De systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen.
• Sjette hovedrapport fra FNs klimapanel regnes som det viktigste vitenskapelige faggrunnlaget for utformingen av internasjonal klimapolitikk. Rapporten består av tre delrapporter og en synteserapport.
• Tilnærmingen i rapportene er løsningsorientert, men klimapanelet kommer ikke med anbefalinger om spesifikke tiltak (for å være politikknøytrale).
• Flere enn 700 eksperter fra 90 land – 19 fra Norge – deltar i arbeidet med sjette hovedrapport.