FN har i dag vedtatt en viktig rapport om fremmede arter

Professor Vigdis Vandvik ved Institutt for Biovitskap og Bjerknessenteret for klimaforsking bidratt til å skrive skrevet Naturpanelets nylige vedtatte rapport om fremmede arter. Rapporten ble vedtatt i dag av de 143 som er partslandene i naturpanelet.

– Dette er første gang verden får en samlet oversikt over alt vi vet om fremmede arter: hvilke arter de er, hvor de finnes, hva dette skyldes, hva de gjør med natur og mennesker, og ikke minst, hva vi kan og bør gjøre med dem, sier Vandvik.

13 000 kilder

Vandvik er en av 89 forfatterne som de siste fire årene sammen med 199 andre bidragsytere og annet støttepersonell har skrevet rapporten som ble vedtatt i dag.  Hoveddokumentet er på hundrevis av sider og sammenstiller informasjon fra mer enn 13 000 kilder fra hele verden. Den siste uken har det 35 siders sammendraget av rapporten vært diskutert av medlemmene i det mellomstatlige naturpanelet og Vandvik legger ikke skjul på at det har vært krevende å høre landene diskutere innholdet.

– De forskjellige landene har sine utfordringer, ønsker, og prioriteringer, og det kommer fram når teksten forhandles. Mange land vil gjerne ha tydelige faglige råd og tydelige koblinger til internasjonale avtaler, regler og rammeverk, og de kommer med innspill for å få en klarere tekst eller sterkere budskap, sier Vandvik.

Ikke alle land har de samme interessene og flere er opptatt av forskjellige ting.

– Noen land er kanskje interessert i å fjerne henvisninger til næringer som er viktige for dem, der de ikke ønsker ytterligere reguleringer. Andre er opptatt av finansiering og rettferdighet - hvem skal betale for tiltak i fattige land, og hvordan skal vi sikre at urfolk eller sårbare grupper ikke blir skadelidende? Og noen land er aller mest opptatt av at vi ikke skal gjøre eller si noe som kan legge opp til ytterligere mellomstatlige forpliktelser, sier Vandvik.

De forskjellige landenes ønsker og behov gjør det krevende å komme til enighet i og med at alle land må være enig i alt som vedtas. Samtidig som det er krevende for forfatterne å se landene endret på innholdet i rapporten er Vandvik tydelig på at det er viktig å skape enighet og at rapporten brukes.

– Selv om det kan gjøre vondt både i hjernen, hjertet og stoltheten når teksten i sammendraget endres, er det viktig fordi det er landene som skal eie og bruke rapporten framover. Det er de som må forstå den og finnen den nyttig når de skal ta med rapporten hjem og sette den i arbeid gjennom å utforme bedre politikk og lovverk for å bremse spredning og skadevirkninger av fremmede arter, sier Vandvik.

Fire viktige gjennomslag

Naturpanelets globale rapport fra 2019 trakk fram spredning av invaderende/fremmede arter som en av de fem viktigste truslene mot naturmangfoldet, og FNs naturavtale som ble vedtatt i Montreal desember 2022 satte et ambisiøst mål for å redusere truslene fra fremmede arter med 50% innen 2030. Vandvik trekker frem fire viktige punkter fra rapporten:

• Med denne rapporten har vi sammenstilt et unikt og nyttig felles globalt kunnskapsgrunnlag om fremmede arter. Denne kunnskapen gir grunnlag for handling!
• Rapporten viser at spredning av fremmede arter skyldes en rekke menneskelige aktiviteter, dette er et stort og økende globalt problem, med skadelige virkninger for natur og mennesker. Samtidig dokumenterer rapporten en rekke muligheter og løsninger – det er mange ting vi kan gjøre, både lokalt, nasjonalt, og globalt for å redusere truslene fra fremmede arter
• Det finnes vinn-vinn løsninger – mange av tiltakene og politikken som vil være aller mest effektive for å redusere truslene fra fremmede arter vil samtidig kunne redusere andre trusler mot natur og naturgoder. 
• Rapporten peker på at en helhetlig tilnærming, der konkrete forvaltningstiltak kobles med reguleringer, økonomiske virkemidler og kunnskap, vil være mest effektivt for å løse den globale samfunnsutfordringen fremmede arter utgjør. Dette er noe fremmede arter har til felles med andre globale miljøproblemer som klimaendringer, arealendringer, og forurensing, og høsting fra naturen. Dette gir muligheter for helhetlig handling på tvers.