Flertall vil ha egen avgift for å redde norsk natur

Tre av fire er bekymret for nedbygging av norsk natur, viser en spørreundersøkelse Opinion har gjort for WWF. Tre offentlige utvalg har tatt til orde for at utbyggere bør betale en avgift for nedbygging av natur. Hele 61 prosent av de spurte svarer at de støtter en slik avgift, 16 prosent støtter det ikke og 22 prosent svarer enten “vet ikke” eller “verken eller” på spørsmålet.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det totalt ble bygget ned om lag 540 km2 natur i Norge mellom 2008 og 2019. Det utgjør større arealer enn hele Trondheim kommune. Bygging av hytter og fritidsboliger sto for nesten en firedel av nedbyggingen. Mesteparten av utbyggingen skjer i skog, men det bygges også mye på både myr og jordbruksjord. Av alle truede arter i Norge, står 75 prosent i fare på grunn av utbygginger i naturen. Frem mot 2030 er det planlagt å bygge ut ytterligere 2.777 km2.

– Naturen vår bygges ned bit for bit og det taper verdifulle arter og naturtyper på. Nå kommer debatten om å bruke økonomiske virkemidler for å bremse nedbyggingen. WWF går inn for en modell der størrelsen på avgiften settes ut fra hva det vil koste å restaurere tilsvarende natur et annet sted. Pengene bør gå inn i et fond øremerket til restaurering av norsk natur, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Stor uenighet mellom partiene om naturavgift

WWF har også spurt partiene på Stortinget hvordan de stiller seg til forslaget om å innføre en naturavgift på nye utbygginger, og svarene viser at det er stor uenighet mellom partiene. Fem partier er svært eller ganske positive til en slik avgift, herunder SV, MDG, Venstre, Ap og KrF. Høyre, FrP og Rødt er mer skeptiske, mens bare Senterpartiet er tydelig imot en naturavgift.

Se hele oversikten over hva partiene mener om naturavgift her.

– Det er kjempebra at så mange av partiene ønsker en naturavgift på utbygginger. Det vil kunne bremse utbyggingspresset og føre til at man bedre får utnyttet arealer som allerede er påvirket. Avgiften bør komme på plass så snart som mulig etter valget. Vi tror Senterpartiet kan bli med på laget når de ser hvordan avgiften vil slå ut. Som hovedregel vil nemlig en slik avgift bli vesentlig høyere i pressområder enn i mer spredtbygde strøk. Dermed kan den bidra til å motvirke sentralisering, sier Karoline Andaur.

Restaurering av natur kan for eksempel innebære å gjenopprette natur som har vært nedbygd eller dyrket opp. Det kan blant annet gjøres ved å fylle igjen grøfter i myr, fjerne gamle kraftmaster, åpne elver som har vært lukkede, legge til rette for at fisk kan leve og gyte i elver som har vært tørrlagt. Det kan også innebære å reetablere tareskoger i fjorder hvor de er blitt borte, eller avle opp og sette ut arter i et område hvor de naturlig hører hjemme, men hvor de mer eller mindre er blitt utryddet.

Både Økosystemutvalget i 2013, Grønn skattekommisjon i 2015 og Pandemiutvalget tidligere i år, har tatt til orde for en naturavgift. I tillegg har finansminister Jan Tore Sanner (H) bedt om en vurdering av dette fra den nye skattekommisjonen.

Spørsmålet om naturavgift er del av en større spørreundersøkelse WWF har gjort i forkant av valget for å kartlegge folks holdninger til natur- og klimaspørsmål. Her kom det også frem at hele 77 prosent av de spurte svarer at de er enten ganske eller svært bekymret for tap av naturmangfold. Det er enda flere enn de 69 prosentene som er svært eller ganske bekymret for klimaendringer.