Flere påviste ulveskader på sau

– Det ser ut til at det særlig er to streifulver fra Sverige som er ansvarlige for den største andelen av skadene fra ulv. Her er det særlig områder rundt Eidsvoll og deler av Trøndelag og Møre og Romsdal som peker seg ut. Enkeltindivider av ulv kan forårsake store skader når de streifer inn i områder med store mengder frittgående sau, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Statens naturoppsyn (SNO) har ansvar for å undersøke skadede og døde sauer hvor det er mistanke om at rovvilt har forårsaket skaden.

Antall skader meldt inn og påvist per 1. august hvert år utgjør et øyeblikksbilde som gir et godt inntrykk av utviklingen i tapstall.

Per 1. august i år var det meldt inn 1404 skadede eller døde sauer hvor rovvilt var mistenkt skadevolder.

Av disse viser undersøkelser gjennomført av SNO at 658 sauer har blitt skadd eller drept av rovvilt. Dette er en økning sammenlignet med de tre foregående årene, hvor tapstallene har vært rekordlave. Antallet rovviltskader har ikke vært så høyt siden 2018, da det ble påvist 848 skader per 1. august. Likevel er årets tall blant de seks årene med lavest antall rovviltskader siden 2002.

Fem ulver felt

Antall bjørneskader er omtrent halvert og skader fra jerv og kongeørn på samme nivå som i fjor. Sammen med en liten økning i gaupeskader er det først og fremst skader fra ulv som forklarer økningen. Skader forårsaket av ulv har nesten blitt femdoblet sammenlignet med 2022.

Skadene fra ulv er primært knyttet til et fåtall skadevoldende individer. Det har gjennom sommeren vært et fåtall streifdyr av ulv som har forårsaket store skader i søndre deler av Trøndelag og Møre og Romsdal fylker, og i Viken fylke.

Det har siden 1. juni blitt felt fem ulver på skadefelling i henholdsvis Tynset, Alvdal, Stange, Våler i Innlandet og Eidsvoll.

– I tråd med kjente mønstre har alle streifdyr vi har identifisert fra DNA-prøver vandret ut fra revir i Sverige. Det har ikke blitt påvist nye skader i Viken fylke etter at en ulv ble felt i Eidsvoll 29. juli, noe som tyder på at riktig skadevolder har blitt felt på den siste skadefellingen, sier Miljødirektør Hambro.

Ofte oppdages en større andel av skader fra bjørn og ulv, enn fra gaupe og jerv. Dette har med predasjonsmønstret og atferden til de forskjellige artene å gjøre.

Saken fortsetter under figuren

Hvis du vil se dette innholdet fra www.miljodirektoratet.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Geografiske forskjeller

De påviste skadene fra rovvilt er spredt over hele landet og det er geografiske forskjeller i både omfang og skadevolder. Største andelen av skader forårsaket av kongeørn er i Nordland og Trøndelag, mens skader av gaupe er mer jevnt fordelt over flere fylker.

Den største andelen av bjørneskadene er i Trøndelag og Troms og Finnmark, selv om skadene i Trøndelag er vesentlig lavere enn tidligere år. For første gang siden 2012 har det også blitt påvist skader i Viken fylke.

Det har i år blitt felt 5 bjørner på skadefelling siden 1. juni i henholdsvis Trøndelag (2), Innlandet (2) og Viken fylker, noe som sannsynligvis har bidratt til å begrense skadeomfanget.

– Det er viktig å huske at disse tallene kun er et øyeblikksbilde. Erfaringsmessig vet vi at største andelen av bjørne- og jerveskader gjerne kommer i august og september, og vi forventer at disse tallene vil endre seg framover, sier Hambro.

Du kan følge med på antall skader og utviklingen framover ved å besøke Rovbase.no, hvor påviste rovviltskader blir publisert fortløpende ettersom de meldes inn og vurderes av SNO. Der kan du også filtrere på fylke eller kommune, og dato.

FAKTA: Hvordan foregår skadedokumentasjonen? 

• Når det blir oppdaget skadde og døde husdyr eller tamrein hvor det er mistanke om at skadene kan skyldes fredet rovvilt (gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn), skal det meldes inn til SNO. SNO har et nasjonalt ansvar for å undersøke og vurdere slike skadesaker. Målet med undersøkelsene er å fastslå om det er sannsynlighetsovervekt for at den innmeldte skaden er gjort av en av de fredete rovviltartene eller ikke. Undersøkelsene blir primært gjort som grunnlag i statsforvalternes behandling av søknader om erstatning for rovviltskader. 
• SNOs arbeid med skadedokumentasjon følger klare rutiner og instrukser, i et totrinns kvalitetssystem. Denne totrinnsbehandlingen sikrer en enhetlig behandling og vurdering av rovviltskadesaker i hele landet.  
• SNO sine rovviltkontakter utgjør første ledd og foretar undersøkelser i felt. De undersøker skader og funn ved dyrene for å vurdere om rovvilt står bak. Rapportene fra rovviltkontaktene blir lagt inn i innsynsløsningen Rovbase sammen med bilder og annen dokumentasjon, med en foreløpig konklusjon. 
• SNO-personell med fagansvar for rovviltdokumentasjon i den aktuelle regionen gjør en endelig vurdering av saken basert på den tilgjengelige dokumentasjonen. Dette er for å sikre at undersøkelsene er gjort etter fastsatte instrukser, og om spor og tegn på og ved kadaveret stemmer overens med rovviltets drapsmønster. De fagansvarlige har lang erfaring fra arbeid med rovvilt og skadedokumentasjon. Siden 1980-tallet er det i Norge gjennomført systematiske undersøkelser av døde og skadde husdyr og tamrein når det er mistanke om at skaden skyldes rovvilt. Gjennom årene er omtrent 180 000 innmeldte skader undersøkt. 
• Ved vurdering om husdyr er drept eller skadet av fredet rovvilt benyttes egne kategorier som sier noe om sannsynligheten for årsaken til skaden: Dokumentert: Indikasjonene på en skadeårsak er entydige og kan ikke forveksles med andre årsaker. Antatt: Indikasjonene på en skadeårsak har sannsynlighetsovervekt, men andre årsaker kan ikke utelukkes. Usikker: Indikasjonene på en skadeårsak er svak og kan forveksles med andre mulige skadeårsaker. Dokumenterte og antatte rovviltskader regnes som påviste rovviltskader.
• Om det er helt spesielle saker blir disse lagt fram for vurdering av en egen ekspertgruppe som består av flere fagansvarlige for rovviltdokumentasjon fra ulike regioner i landet. Dette er for å sikre best mulig vurdering for likebehandling og entydige konklusjoner i vanskelige skadesaker.
• Instruks og håndbok for rovviltskader er åpent tilgjengelig og kan lastes ned fra Miljødirektoratets nettsider. Alle skadesaker som får konklusjon rovvilt legges åpent tilgjengelig på Rovbase.
• Grunnet kvalitetssikringen kan det ta tid fra SNO undersøker skader i felt til de vises i innsynsløsningen Rovbase. Tallene fra rovbase.no kan derfor være høyere eller lavere enn tall som presenteres i denne saken.