Flere nøtter å knekke for mannsutvalget

Av: Gunn Kvalsvik, Kifinfo

Denne høsten nedsatte regjeringen et mannsutvalg som skal samle kunnskapen rundt utfordringer menn sliter med, og våren 2024 skal de 17 medlemmene levere en utredning (NOU) med løsninger.

Liza Reisel er utvalgets eneste samfunnsforsker og hennes forskning er sentrert rundt det kjønnsdelte arbeidsmarkedet samt ulikhet i utdanning. Hun forteller at utvalget så langt har gjennomført to møter, der de har diskutert mandat og gjort noen vurderinger på hvordan de skal løse oppgaven.

– Det er først over nyttår selve jobben starter. Da mener jeg systematisering, avgrensing og skrivingen.  

It’s a man’s world, eller?

Da likestillingsminister Anette Trettebergstuen presenterte utvalget og forklarte hvorfor vi trenger et mannsutvalg, brukte hun følgende ord:

«Vi ønsker at alle, uavhengig av kjønn, skal ha muligheten til å leve frie og selvstendige liv. Da må vi ta menns særskilte likestillingsutfordringer på større alvor. Vi vet for eksempel at flere gutter sliter på skolen, at fedre oftere må kjempe for å bli anerkjent som fullverdige omsorgspersoner for sine barn, gutter og unge menn får ansvaret for å passe på sine søstre og familiens ære og dessverre er selvmordstallene høyere hos menn enn hos kvinner. Vi må finne ut mer om hvorfor det er slik, og hva vi kan gjøre med det.»

Mannsutvalgsmedlem og Kif-medlem Reisel mener at ministeren beskriver noen av de alvorlige likestillingsutfordringene gutter og menn står overfor i dagens samfunn, men at Trettebergstuen, som svært mange andre, synes å blande utfordringene.

– Siden jeg har forsket og fulgt dette feltet lenge, vet jeg at mistrivsel og frafall er et betydelig problem. Og at disse fenomenene er delvis kjønnet. Det samme gjelder sårbarheten mange menn opplever når de må kjempe for å få mer samvær med egne barn ved samlivsbrudd. Men å sette dem sammen og deretter legge til selvmordsstatistikken, skaper en tanke om at alt dette handler om det samme.

Her mener imidlertid Reisel at det kan være helt ulike mekanismer i spill:

– Noen problemstillinger kan være knyttet til vedvarende trange rammer for å være gutt og mann, mens andre problemer kan være knyttet til helt spesifikke institusjonelle utfordringer, for eksempel mangel på lærlingeplasser. Og hvilken rolle kjønn spiller i de enkelte selvmordtragediene, er vel egentlig noe vi ikke vet nok om.

Ønsker et mindre polarisert ordskifte

Reisel understreker at jobben i utvalget knapt har startet og at hun ikke kan forskuttere utredningen.   

–  Men slik jeg ser det er det viktig at vi lager en så edruelig og korrekt fremstilling av menn og gutters situasjon som mulig. Det betyr blant annet at vi må få frem både situasjonen nå og tidligere, og at vi ikke blander sammen ulike utfordringer.

– Hvor viktig er det offentlige ordskiftet i prosessen og for resultatet?

– Vi skal avdekke trender og mønstre, samt si noe om konsekvensene. Målet er å være bidragsytere for myndighetene, men selvsagt også å være del av den offentlige debatten. Særlig mener jeg vi har en oppgave med å gjøre det offentlige ordskiftet mindre polarisert.

– Polarisert?

– Debattene om menn og likestilling, særlig i det offentlige, har av og til litt misantropisk retorikk. På den ene enden av skalaen hevdes det at gutter og menn ikke har en sjanse i dagens samfunn, og grunnen som gis er at likestillingen har gått for langt og at kvinner har fått for mye makt. I den andre enden finner vi de som hever at menn ikke har problemer sammenlignet med kvinner, snarere tvert imot. I denne leiren er grunnholdningen at menn er samfunnets vinnere.

– Faktum er at ingen har rett og at en slik retorikk ikke bidrar noe som helst, sier Reisel.

Les hele saken hos Kifinfo