Flere kjæledyreiere politianmeldt

Dette viser tallene i rapporten for Mattilsynets arbeid med dyrevelferd for landdyr i 1.tertial 2020. Mattilsynet fører tilsyn med både landdyr og fisk. I denne rapporten omtales kun landdyr.

– De fleste dyreeiere passer godt på dyra sine og følger reglene. Våre inspektører avdekker likevel både mindre regelbrudd og mer alvorlige forhold når de kommer på tilsyn, sier administrerende direktør i Mattilsynet Ingunn Midttun Godal.

Mattilsynet utfører først og fremst risikobasert tilsyn, og inspiserer oftest dyrehold der vi har mistanke om at dyra ikke har det bra. Dyrehold med stor risiko for regelbrudd får oftere tilsynsbesøk enn dyrehold med liten risiko. Rapporten viser derfor ikke status for dyrevelferden som helhet i Norge.

Mer enn en tredel av våre tilsyn gjaldt kjæledyr, der de aller fleste tilsynene skjer på grunnlag av bekymringsmeldinger. Inspektørene fant alvorlig vanskjøtsel i 8 kjæledyrhold.

Totalt 19 dyrehold ble politianmeldt, og 11 fikk forbud mot hold av dyr. De fleste politianmeldelsene og alle forbudene mot aktiviteter med dyr gjaldt kjæledyrehold.

Bedre resultater for svin

Andelen regelbrudd som ble avdekket i svinebesetninger, har gått ned fra 30 % i første tertial i fjor til 24 % i år. Det var ingen saker med alvorlig vanskjøtsel, avvikling av dyrehold eller aktivitetsforbud, men én dyreholder ble meldt til politiet.

Svinenæringen iverksatte etter avdekking av dårlige forhold i 2017-2018 et velferdsprogram for svin, der blant annet en nøytral tredjepart gjør revisjoner. 

-Vi har tro på at dette vil kunne holde andelen regelbrudd på et lavere nivå enn det vi har sett tidligere. Neste år skal Mattilsynet gjennomføre en stor nasjonal tilsynskampanje i ca. 500 svinebesetninger for å kartlegge velferden, sier Godal.

Færre fysiske tilsyn

For å bidra til å hindre spredning av koronaviruset reduserte Mattilsynet i første tertial tilsyn som krever fysisk kontroll. Det jobbes med bedre metoder for å prioritere tilsyn med dyrehold der risikoen for alvorlige regelbrudd er størst, og å øke kvaliteten på tilsynene som gjennomføres. Bruken av dyrevernnemndene er også endret slik at de ikke lenger går på tilsyn alene, men kun sammen med en inspektør fra Mattilsynet. Dette har til sammen ført til en betydelig reduksjon i fysiske tilsyn til 1335 i årets første fire måneder, sammenlignet med 3322 i første tertial fjor.

 – Vi vurderer forløpende hvilke fysiske kontroller vi kan og må utføre under utbruddet av koronavirus. Oppfølging av alvorlige bekymringsmeldinger om vanskjøtsel og av kronisk dårlige dyrehold er prioritert og skal derfor gjennomføres. Samtidig vurderer vi hvordan vi kan overvåke dyrevelferden digitalt eller på andre måter, sier Godal.

– Antall tilsyn som bli utført, sier ikke alene noe om dyrevelferden. Vi skal bli bedre på å finne de dyreholdene som er viktigst å følge opp. Det betyr færre, men mer målrettede tilsyn, sier hun.

Andre metoder for kontroll mer vanlig

Mattilsynet har flere muligheter til å vurdere dyrevelferden utover fysiske tilsyn. Dokumentasjon om dyreholdet gjennom bilder, video, slaktelister, veterinærjournal, kvittering for bestilt fôr og utført vedlikehold er eksempler på undersøkelsesmetoder Mattilsynet benytter. Dette er særlig effektivt for å sjekke om pålegg er blitt fulgt, og til å undersøke om bekymringsmeldinger bør utløse tilsyn.

I år tar Mattilsynet også i bruk et nytt datasystem som gjør det mulig å analysere data fra utvidet sykdomsregistrering (USR) på slakteriene.

 – Mattilsynets veterinærer på slakteriene registrerer funn som er viktige indikatorer for dyrevelferd, for eksempel halebiting hos gris. Dette kan gi viktig informasjon om velferden i besetningen dyrene kommer fra, og gi oss bedre grunnlag for risikobasert tilsyn, forteller Godal.

Antallet bekymringsmeldinger er fortsatt høyt

Alle dyreholdere har ansvar for at dyrene deres har det bra, og at regelverket følges. Mattilsynet skal fortsatt varsles om dyr som åpenbart ikke har det bra.
Mattilsynet mottok 3462 bekymringsmeldinger i første tertial, som er cirka 400 færre enn i samme periode i fjor. Alle bekymringsmeldinger blir vurdert og prioritert etter alvorlighetsgrad, slik at de viktigste meldingene kan bli fulgt opp så raskt som mulig.

Mattilsynet får også mange bekymringsmeldinger som ikke gjelder brudd på regelverket for dyrevelferd. At nabohunden bjeffer eller går løs på gata, tyder ikke nødvendigvis på et brudd på dyrevelferdsregelverket.

 – Vi må gjøre våre egne vurderinger. Derfor er det avgjørende at den som melder fra, gir så god informasjon som mulig, for at vi skal kunne vurdere alvoret i saken og identifisere dyreholdet. Det kan være utfordrende for den som melder fra, å forstå om saken regnes som et alvorlig lovbrudd og derfor krever rask oppfølging. Selv om ikke alle bekymringsmeldingene fører til fysisk tilsyn, blir alle meldingene blir vurdert, sier Godal.