Flere dyreeiere må avvikle dyreholdet på grunn av dårlig dyrevelferd

Rapporten viser også at Mattilsynet øker andelen uvarslede tilsyn, at virkemiddelbruken er blitt strengere, og at antallet bekymringsmeldinger om dyr som lider fortsetter å øke.

I fjor ble totalt 83 dyrehold tvangsavviklet her i landet, mot 59 i 2016 og 47 i 2015. Når et dyrehold blir tvangsavviklet, skjer det fordi eieren ikke tar godt nok vare på dyra sine.

Mattilsynet avvikler flere dyrehold
-Vi har pålagt flere dyreeiere å avvikle dyreholdet i 2017 enn tidligere. Vi kan ikke si nå om denne trenden vil fortsette, eller hva som er årsaken, sier Torunn Knævelsrud, som leder dyrevelferdsseksjonen i Mattilsynet. Det kan både skyldes at vi avdekker flere dyrehold med for dårlig dyrevelferd enn før, og at vi tyr til avvikling i slike saker oftere enn før.

-Det er dyreeieren som har ansvaret for at dyra hans eller hennes har det bra og behandles i tråd med kravene i dyrevelferdsloven. Når dyreeieren ikke gjennomfører viktige tiltak han er blitt pålagt av Mattilsynet for å bedre forholdene for dyra, kan mange dyr bli påført alvorlig lidelse, sier Torunn Knævelsrud.

I noen tilfeller er det akutte saker som fører til at dyreholdet må avvikles. I andre tilfeller kan dyreeieren over tid ha unnlatt å gi dyra sine noe så grunnleggende nødvendig som nok fôr, tilgang til rent vann og ren liggeplass. Eller fjøset kan være i for dårlig forfatning som bosted for dyra. - Når en dyreeier ikke gjennomfører tiltak vi har pålagt ham eller henne, må vi trappe opp med strengere virkemidler. Hvis det ikke hjelper, må vi til slutt vedta tvangsavvikling av dyreholdet, sier seksjonssjef Torunn Knævelsrud

Det er flest dyrehold med kjæledyr som blir tvangsavviklet. I fjor ble 36 kjæledyrhold avviklet, mot 33 i 2016 og 19 i 2015. Antallet dyr er størst i dyrehold med storfe eller småfe. I fjor ble 21 storfehold, 19 småfehold, 10 hestehold og 7 svinehold tvangsavviklet. Det ble ikke tvangsavviklet noen pelsdyrhold i fjor, mot ett i 2016.

Antallet bekymringsmeldinger øker for hvert år
Totalt mottok Mattilsynet 10 426bekymringsmeldinger om dyrevelferd i 2017. Det er 1 045 flere enn året før. -De fleste bekymringsmeldingene handler om kjæledyr, men vi mottar også mange meldinger om hester og en del om produksjonsdyr. Dessverre har vi også alvorlige hendelser der dyr lider i lang tid, eller dør på grunn av vanskjøtsel, eller av regelrett mishandling. Men slike hendelser er tross alt få i forhold til antallet dyr og dyrehold, sier Knævelsrud.

Vil forebygge alvorlig vanskjøtsel av dyr i samarbeid med næringen og andre aktører
Mattilsynet og andre myndigheter samarbeider med næringen og andre aktører om et målrettet, forebyggende arbeid for å unngå alvorlige saker der mange dyr blir grovt vanskjøttet over tid. Dyrehold med for dårlig standard over tid skal avvikles, eller løftes til et varig akseptabelt nivå raskere enn det som ofte har vært tilfellet.

Det er etablert samarbeid mellom Mattilsynet og Politiet om kriminalitet mot dyr i regionene Stor-Oslo, Midt og Sør og Vest. Målet er bedre håndtering av alvorlige dyrevernsaker slik at sakene blir godt etterforsket, bringes inn for retten og resulterer i en riktig dom.

Velferden i fiskeoppdrettsnæringen må bli bedre
Oppdrettsnæringen har problemer med lakselus, noe som også får betydning for fiskevelferden. Lakselusa har blitt motstandsdyktig (resistent) mot lusemidlene. Nye mekaniske metoder som spyling, børsting, ferskvann og varmt vann er derfor utviklet. Mange av metodene er tatt i bruk i stor skala uten at effekten på lakselusa eller fiskevelferden er skikkelig dokumentert.

Mekaniske avlusingsmetoder kan gi dårligere velferd for laksen. Trenging, pumping, spyling og børsting gir alle risiko for skader. En del fisk får sår eller dør av stresset som følge av håndteringen.

-Fortsatt skades og dør for mange laks i oppdrettsanleggene. Velferdsproblemene henger i stor grad sammen med bekjempelsen av lakselus, og oppdretterne må ta mer hensyn til fiskens behov. Mattilsynet vil bruke strengere virkemidler når vi avdekker dårlig fiskevelferd, sier Elisabeth Willman, direktør for avdeling fisk og sjømat i Mattilsynet.

Mattilsynet veileder om kravene i regelverket
-Når inspektørene i Mattilsynet er på tilsyn, veileder de dyreholderne om kravene i regelverket. Det er en svært viktig del av den jobben inspektørene våre gjør. Likevel er det ikke alle dyreholdere som velger å rette seg etter kravene til god dyrevelferd. Vi bruker ulike virkemidler for å få dyreholderne til å følge regelverket, og vi er blitt strengere i bruken av virkemidler, sier Torunn Knævelsrud.

FAKTA FRA ÅRSRAPPORTEN – BRUK AV VIRKEMIDLER

Dyreholdere som har fått overtredelsesgebyr har økt fra 31 i 2015 til 69 i 2017
Overtredelsesgebyr er mest brukt når det er mangler ved fôring, tilsyn med og stell av dyra. Overtredelsesgebyr brukes også i en del saker som ikke er med i denne rapporten, det gjelder særlig transport av dyr. Gebyret er mest ilagt dyreholdere som har storfe, men blir brukt i saker som gjelder de fleste dyrearter.

Flere dyreholdere har fått forbud mot å ha dyr
Mattilsynet kan ilegge folk forbud mot å ha dyr for en avgrenset periode, eller inntil videre. Dyrehold der det er gitt forbud har økt fra 16 i 2015, til 27 i 2017 og 30 i 2017.

Svak økning for antallet tvangsmulkter
Tvangsmulkt blir mest brukt mot dyreeiere som driver med storfe. I 2017 fikk 73 dyreholdere tvangsmulkt, mot 63 i 2016 og 65 i 2015.