Fiskeslam er ekskrementer og fôrrester fra akvakulturanlegg. Dette er en type avfall som kan brukes som råvare til gjødselproduksjon, dersom det oppfyller kravene i gjødselvareforskriften.

Mange anlegg er nå i en utredningsfase for å vurdere hvilken løsning de skal velge for behandling av fiskeslammet, og Mattilsynet er i kontakt med både virksomheter som ønsker å sende fiskeslam uhygienisert til bønder i nærheten, og virksomheter som ønsker å lage videreforedlede gjødselprodukt som også egner seg for norsk jordbruk eller eksport.

– Mattilsynet vil råde virksomhetene til å ikke bare ha fokus på mest mulig gassutbytte i biogassanlegget og billigst mulig avhending av fiskeslammet, men også på å produsere agronomisk gode, trygge, gjødselprodukter som kan transporteres til områder der det er behov for gjødsel og som bidrar til at en god utnyttelse av ressursene i fiskeslammet, sier Torhild Tveito Compaore, seniorrådgiver i Mattilsynets seksjon planter.

Nye regler på trappene

Mattilsynet har, sammen Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, overlevert forslag til nytt gjødselregelverk til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. De foreslåtte regelverksendringer setter blant annet strengere krav til gjødselvarer. For fiskeslam innebærer det en innskjerping i kravet om smittefrie produkter og at produktene ikke skal gi unødig lukt ved bruk. 

– Vi anbefaler alle som skal investere i nye anlegg å sørge for at de har en behandling som hygieniserer og stabiliserer fiskeslammet, og at næringen også har et nært samarbeid med jordbruket og forskningsmiljøer for å finne frem til nye produkter som er tilpasset agronomiske behov og som gir en god ressursutnyttelse, sier Tveito Compaore i Mattilsynet.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø har vurdert bruk av fiskeslam som gjødselvare og har konkludert at det ikke kan utelukkes at bruk av uhygienisert fiskeslam kan føre til spredning av fiskesykdommer.

Fosfor er en begrenset ressurs

Hvert år blir 12 000 tonn fosfor tilført fiskeoppdrettsanlegg i vann gjennom fiskefôr. Av dette går hele 9 000 tonn til spille, enten gjennom fôrsvinn eller ved at næringsstoffet ikke tas opp av fisken, og dermed forsvinner ut med fiskens avføring.

Fremtidig vekst i oppdrettsnæringen vil gi proporsjonalt økt fosfortap. Fosfor er en begrenset ressurs, og slammet kan i fremtiden bli en viktig kilde til fosfor i jordbruket, dersom det kan fraktes til steder der det er behov.

Transport kan gi utfordringer

Det er meste av fiskeslammet oppstår på steder i landet der jordbrukets fosforbehov blir dekket av husdyrgjødsel fra lokale dyr. I utkast til nytt gjødselvareregelverk er det foreslått strengere begrensninger for hvor mye fosfor som kan spres på et jordbruksareal, noe som reduserer muligheten for å avsette fiskeslam til lokalt jordbruk.

Fiskeslam inneholder ofte mye vann, noe som gjør den kostbart å transportere det over lange avstander. Når man utvikler gjødselprodukter basert på fiskeslam bør man både tenke gjennom hvordan det skal transporteres til brukeren og at produktet skal være egnet til å spres jevnt på jordbruksarealer, slik at næringsstoffene i gjødselproduktet utnyttes best mulig. Videre er det viktig å overholde grenseverdiene for tungmetall og aktsomhetsplikten for miljøgifter.