Firbente venner i borettslag og sameier: Er det lov?

Mer enn en tredjedel av alle norske husholdninger har et kjæledyr. Det siste året har de fleste tilbrakt mye mer tid hjemme enn vanlig, og interessen for å få seg en firbent venn har eksplodert. NRK melder at etterspørselen på hund er så stor at det er «Texas-tilstander» når det kommer til avl og priser på hundevalper.

Selv om et kjæledyr kan være svært viktig for livskvaliteten, er det ingen selvfølge å få lov til å ha dyr dersom man bor i borettslag eller sameie.

– Dersom det ikke er inntatt noe forbud i vedtekter eller husordensregler, vil dyrehold som utgangspunkt være tillatt. Det vil da være reglene om oppførsel og bruk av boligen som regulerer dyreholdet. Man kan ikke bruke boligen eller fellesarealene på en slik måte at det er til unødvendig ulempe eller skade for de andre boligeierne. Det betyr at man må være en ansvarlig dyreeier og passe godt på det, som å plukke opp avføring fra fellesarealene, sørge for at hunden ikke skremmer nabobarna, eller står hele dagen og bjeffer inne i leiligheten, sier advokat i NBBL, Line C.B. Bjerkek.

En god del boligselskaper har imidlertid regler i ordensreglene som gir forbud mot dyrehold, eller som krever at dyrehold kun kan skje etter samtykke fra styret. I disse tilfellene kan det allikevel være mulighet for noe dyrehold.

I dag følger det av både borettslagsloven og eierseksjonsloven at selv om boligselskapet har forbud mot dyrehold, så kan man allikevel ha et dyr «dersom gode grunner taler for det og dyreholdet ikke er til ulempe for de øvrige brukerne av eiendommen».

Vurderingen av gode grunner og lite ulemper

Etter denne bestemmelsen må det foretas en avveining av hvor gode grunner dyreholdet har og hvilke ulemper det innebærer for de andre i boligselskapet. En førerhund vil helt klart ha gode grunner for seg, og innebære lite ulempe. Andre gode grunner kan være medisinske grunner for eieren, som behov for å komme seg ut pga. psykisk sykdom. Dette bør man da dokumentere ved legeerklæring i søknaden til styret.

Grensen kan være vanskeligere å trekke. Mindre dyr som akvariefisk og reptiler er dyr som har svært liten innvirkning på det omkringliggende miljø. Katter og hunder kan derimot innebære ulemper, som bjeffing hele dagen mens eieren er på jobb, eller avføring i barnas sandkasser ute

– Vurderingen tilsier et skjønn, slik at det stilles noe mindre krav til gode grunner, dersom ulempene ved dyreholdet er svært små, og omvendt slik at det kreves spesielt gode grunner dersom ulempene er store. Styret må på sin side vise at de har gjort en slik vurdering, man kan ikke bare nekte å godkjenne dyrehold på prinsipielt grunnlag som følge av forbud i ordensregler. Dersom søknaden ikke inneholder nok grunnlag for styret til å gjøre vurderingen, bør de be søkeren om å gi ytterligere opplysninger, sier Bjerkek.