– Vår nye helserapport viser urovekkende høye stressnivåer i befolkningen både i Norge og Norden. 9 av 10 nordmenn (86 %) har opplevd negativt stress, og 43 prosent har kjent på dette i lengre tid, sier leder for personforsikringer i If, Kristine Sandvik. 

Dette er noen av funnene i den nye nordiske helserapporten som KantarSifo har utført på vegne av forsikringsselskapet If, som bygger på svar fra mer enn 4 000 respondenter i Norden. 

Undersøkelsen tar for seg den mentale helsen etter pandemien, tanker og bekymringer om økonomi, og tilliten til velferdssystemet, i en tid som mange opplever som krevende. 

Kvinner og lavtlønnede mer stresset 

Stress er et gjennomgangstema i årets rapport. De under 45 år, elever og studenter, samt trygdemottakere er noen av gruppene som rapporterer om mest negativt stress, og som har kjent på dette over lengre tid.   

– Tallene viser at norske kvinner (92 %) opplever mer negativt stress enn menn (82 %). Det samme gjelder respondenter med lav husstandsinntekt (87 %). Det er kombinasjonen av privat- og arbeidsliv som skaper mest negativt stress, og ikke arbeidssituasjonen eller privatlivet i seg selv, kommenterer Sandvik. 

De vanligste symptomene på stresspåvirkning er dårlig søvnkvalitet (64 %), uro og engstelse (62 %), irritasjon (53 %) og problemer med konsentrasjonen (44 %).   

Danskene mest avslappet 

De over 60 år og pensjonister befinner seg i den andre enden av stress-skalaen. Disse to gruppene rapporterer om minst negativt stress i sin hverdag.  

Mens nordmenn, svensker og finner skårer noenlunde likt når det kommer til stress, skiller Danmark seg positivt ut.  

– Her svarer faktisk 25 % at de ikke stresser eller føler noen negative konsekvenser av stress i sine daglige liv. Et annet interessant funn er at det er lite forskjeller mellom by og land når det kommer til stressnivåer. 

Negativ trend etter pandemien 

Forsikringsselskapets egne tall fra Norge viser en markant økning, ca. 30 %, i antall kunder som trenger psykologhjelp etter pandemien.  

– Nå er hverdagen tilbake for fullt, og tempoet kan føles overveldende. Noen fryktet også å bli syke og kviet seg for å oppsøke hjelp. Dette ser vi effekten av nå, sier Sandvik og utdyper: 

– Vi jobber konkret med å hjelpe både enkeltindivider og arbeidslivet med å håndtere økt stress og forebygge psykiske lidelser.  

Les hele den nordiske helserapporten fra If her.

Langvarig stress er skadelig 

Å kjenne på stress i møte med utfordringer er helt normalt, ifølge Ifs arbeidspsykolog Thomas Tobro Wøien.  

– Opplever vi å ha tilstrekkelig med ressurser for å løse utfordringer vi står overfor, kan kortvarig stress faktisk være positivt, og bidra til en følelse av mestring, vekst og utvikling.  

 Vedvarende stress har derimot negative helseeffekter.  

– I verste fall kan det føre til at systemet vårt bryter sammen, noe vi gjerne omtaler som å møte veggen eller bli utbrent. Har du et bevisst forhold til hva som gir energi, er det også lettere å prioritere aktiviteter som gir positivt påfyll, i tillegg til nok hvile og tid til å hente seg inn igjen, sier Wøien.

Tobro Wøiens 5 råd for bedre stressmestring:  

1. Senk kravene: Å strebe etter 100 % prestasjon på alle livets områder er urealistisk. Å kunne slå seg til ro med at noe er bra nok, har en stressforebyggende effekt.  
2. Avklar forventningene: Å justere våre krav til oss selv ut fra den livssituasjonen og livsfasen vi er i, er med på å forbedre jobb-privatliv-balansen.  
3. Få kontroll på jobb: Lav grad av opplevd innflytelse over egen arbeidssituasjon og høye krav over tid, kan føre til et høyt stressnivå på jobben. Opplever du dette, kan det være nyttig å snakke med din leder. De fleste ledere ønsker å være til hjelp og tilrettelegge for sine ansatte. Vi vet også at toleransen for høye krav blir bedre, dersom du opplever høy grad av kontroll over egen arbeidssituasjon.  
4. Søk støtte: Hvis du får god støtte fra leder og kollegaer på jobb, eller hos partner, familie eller venner i privatlivet, vil det redusere opplevd stress.  
5. Oppsøk profesjonell hjelp: Vedvarer stresset over tid, slik at dagliglivet blir vanskelig og du opplever søvnvansker, angst eller depressive symptomer, kan det være lurt å søke profesjonell hjelp. Start hos fastlegen, som vil bistå deg med å vurdere hva som er riktig vei videre.