Felles dugnad for å hindre spredning av havnespy
Havnespy, eller japansk sjøpung, er en fremmed art med svært høy risiko i fremmedartlista. Arten legger seg som store tepper på havbunnen, er giftig og gjør at andre dyr og planter ikke kan leve der.
Foreløpig er det oppdaget havnespy i Engøysundet i Stavanger, flere steder i Haugesund, og ved Askøy utenfor Bergen. Arten har antakeligvis kommet til Norge som begroing på skip.
–Havnespy sprer seg raskt, og er en stor trussel for naturmangfoldet i norske havområder. Vi synes derfor det er viktig at både privatpersoner og kommersielle aktører som ferdes på havet i disse områdene er klar over situasjonen, og risikoen med å spre havnespy, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Begrens aktivitet i områder med havnespy
–Foreløpig finnes det ingen gode metoder for å fjerne havnespy permanent. Fokuset nå er derfor på å begrense spredning, og her ønsker vi at alle er med på dugnaden og gjør det de kan. Vi har derfor satt sammen noen konkrete råd og tiltak til deg som privatperson, slik at du kan bidra til å hindre spredning av havnespy, sier Hambro.
Det viktigste tiltaket er å begrense aktivitet i disse områdene. Miljødirektoratet anbefaler derfor å unngå båttrafikk til og fra de avgrensede områdene med havnespy, så langt som mulig unngå å fiske og sette teiner, og ikke ankre opp båter i disse områdene.
I tillegg anbefaler Miljødirektoratet følgende tiltak for å begrense spredning av havnespy:
- Undersøk og rengjør båten
Hvis båten din har ligget til kai/ brygge i et område med havnespy og du skal flytte den, bør du undersøke om du har fått havnespy på båten din. Dersom du mistenker begroing, kan det være nødvendig å ta opp båten for å undersøke den grundig. Hvis du ser noe som kan være havnespy på båten, anbefaler Miljødirektoratet at du rengjør den på land før du flytter den til andre områder. Det er da svært viktig at det biologiske materialet (havnespyet) ikke slippes ut i sjøen. Man kan for eksempel legge havnespyet på land, slik at det tørker ut og dør.
- Undersøk og rengjør fiskeutstyr, teiner og annet utstyr stående i sjøen
Hvis du har utstyr stående i sjøen i områder med havnespy, bør dette rengjøres når det tas opp, og ikke brukes i andre områder før man er sikker på å ha fjernet mulige rester av havnespy. Dette kan være tau, teiner, fortøyninger, forskning- og overvåkingsutstyr eller lignende.
Havnespy dør ved å bli lagt i ferskvann eller tørket på land.
- Rapporter funn til Artsdatabanken
Hvis du mistenker å ha kommet over havnespy oppfordrer vi deg til å rapportere funnet hos Artsdatabanken sitt rapportsystem for arter i Norge, Artsobservasjoner.
Et felles ansvar
Etter aktsomhetsplikten i Naturmangfoldloven har de som er ansvarlig for aktiviteter i områder med havnespy en plikt til å begrense risikoen for at det sprer seg. Dette kan for eksempel være hvis man eier en fritidsbåt som ligger i et område der havnespy er funnet. Miljødirektoratet setter nå i gang en kartlegging for å få enda bedre oversikt over hvor og i hvor stor grad havnespy har spredt seg.
– I Miljødirektoratet jobber vi nå målrettet for å få bedre oversikt over, og kunnskap om, havnespy. Vi har god dialog med Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Artsdatabanken, statsforvalterne og kommunene for å sikre en god koordinering av arbeidet. Sammen med lokale aktører og privatpersoner i de gjeldende områdene håper vi å redusere de alvorlige konsekvensene av havnespy, sier Hambro.
Aktsomhetsplikten gjelder også kommersielle aktører. For mer informasjon og veiledning om tiltak for skip kan kommersielle aktører kontakte Sjøfartsdirektoratet.
Nøkkelord
Kontakter
PressekontaktPressetelefonen svarer på henvendelser fra pressen mellom klokka 8 og 16 på hverdager.
Vi ringer vi deg raskt tilbake dersom vi ikke får tatt telefonen. Pressetelefonen kan ikke ta imot SMS eller talebeskjeder.
Bilder
Lenker
Om Miljødirektoratet
Faktaboks: Havnespy
Havnespy, eller japansk sjøpung, er en fremmed art av alvorlig karakter. Den er et kolonidannende sekkedyr, som Artsdatabanken klassifiserte med svært høy risiko i Fremmedartslista 2018, men som i 2018 ennå var en dørstokkart. Nå, etter funnet i Stavanger i 2020, er den kommet over dørstokken. Arten har antagelig kommet som påvekst på skipsskrog.
Det naturlige leveområdet er antagelig japanske farvann, men den har spredd seg over store deler av verden. Havforskningsinstituttet mener den kan gro på oppdrettsnøter og skape problemer der. Arten er giftig, og har sannsynligvis ingen naturlige fiender i vårt miljø.
Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Presseakkreditering: To nye rapporter fra Naturpanelet28.11.2024 10:11:20 CET | Pressemelding
(Priv til red): 17. og 18. desember lanseres to Ipbes-rapporter om bærekraft og gjennomgripende samfunnsendringer. Panelet kan tilby pressen materiale på forhånd.
To tredeler av utslippene fra forbruket vårt skjer i andre land28.11.2024 09:00:00 CET | Pressemelding
Det meste av utslipp av klimagasser fra norsk forbruk skjer i andre land, med en betydelig andel i utviklingsland, viser tall fra Miljødirektoratet.
To tredelar av utsleppa frå forbruket vårt skjer i andre land28.11.2024 09:00:00 CET | Pressemelding
Det meste av utslepp av klimagassar frå norsk forbruk skjer i andre land, med ein betydeleg del i utviklingsland, viser tal frå Miljødirektoratet.
Nye felletestar gir håp om å stoppe pukkellaks i Tana25.11.2024 07:13:28 CET | Pressemelding
Test av pukkellakssperre i Tanaelva har gitt positive svar for å kunne stoppe neste års invasjon av pukkellaks i ei av dei viktigaste lakseelvane i verda.
Nye felletester gir håp om å stoppe pukkellaks i Tana25.11.2024 07:11:54 CET | Pressemelding
Test av pukkellakssperre i Tanaelva har gitt positive svar for å kunne stoppe neste års invasjon av pukkellaks i en av verdens viktigste lakseelver.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom