Får vi et svømmeløft?

Av Rikke Lind, generalsekretær i Redningsselskapet og Bjørn Soleng, generalsekretær i Norges Svømmeforbund

Hvor langt er vi villig til å strekke oss for at barna våre skal bli tryggere? Spørsmålet er eksistensielt og betydningsfullt for alle. Vi vil se dem vokse opp i trygghet. I et samfunnsperspektiv er det derfor viktig at vi prioriterer slik at de faktisk blir tryggere. 

Denne uken presenterte kunnskapsminister Jan Tore Sanner de nye læreplanene for grunnskolen og videregående skole, deriblant kroppsøving. Norges Svømmeforbund og Redningsselskapet er tilfreds med at det innføres kompetansemål for svømming på 2., 4., 7. og 10. trinn. 

Fokuset på trygg ferdsel ved, i og på vann gjennom alle årstider er også livsviktig – i ordets rette forstand.

Fra og med neste høst har elevene endelig krav på å svømme og beherske selvberging og livberging i omgivelser der de aller fleste drukningsulykker skjer. Utendørs, der elevene gjennom erfaringer med kaldt vann, bølger, strøm, bunnforhold og glatte steiner vil legge grunnlag for gode vurderinger senere i livet.

Samlet legger de nye kompetansemålene et godt grunnlag for at det skapes god folkehelse ved aktivitet i, på og ved vann. De gir også elevene kunnskaper og ferdigheter som vil kunne bidra til å redusere antall alvorlige drukningsulykker.

Spørsmålet er om skolene er i stand til å gjennomføre de nye kompetansemålene?

Hvert år dør rundt 100 mennesker i drukningsulykker her til lands. Noe som ligger godt over snittet i EU, når det gjelder antall drukningsdødsfall per 100 000 innbygger.

Et kartleggingsstudium av kroppsøvingsfaget som Høyskolen i Innlandet publiserte i 2018, viser at kun 40,5 % av elevene er svømmedyktige etter 4. klasse. Etter 10. klasse har andelen kun økt til 51,5 %. I samme undersøkelse oppgir 57,6 % av lærerne at det er umulig å realisere intensjonen om svømmedyktighet.

En undersøkelse utført av Kommunerevisjonen i Oslo kommune i 2018 viser at om lag 40 % av elevene ikke kunne svømme 200 meter etter 4. trinn. Undersøkelsen påpeker også at kun 20 % av skolen i Oslo tilbyr svømmeopplæring på 5. - 7. trinn.

I Utdanningsdirektoratets rapport «Spørsmål til Skole-Norge 2018» oppgir halvparten av skolene at manglende kapasitet og tilgang til basseng begrenser muligheten til å gi elevene tilstrekkelig opplæring. I samme rapport etterlyser over 40 % av skolene tiltak som bedrer kompetansen i svømme- og livredningsopplæringen. 53 % av skolene oppgir også at manglende ressurser begrenser skolenes mulighet til å tilby god opplæring. Til slutt viser rapporten at bare 11 % av skolene inkluderer livredning ute i sjø, elv eller vann i svømmeopplæringen.

Resultatene fra disse tre undersøkelsene ernedslående lesning sett opp mot de nye kompetansemålene. Opplæringsloven sier at skoleeier skal tilby de ressurser som er nødvendige for at elevene skal nå kompetansemålene, men undersøkelsene viser at dette ikke skjer. Det er store forskjeller mellom landsdelene, mellom by og land.

Vi mener derfor at det må iverksettes tiltak som bidrar til at alle elever og lærere får mulighet til å oppnå kompetansemålene. Tiltakene må bidra til at skolene får bedre tilgang til undervisning både i basseng og utendørs og at elevene får opplæring av kompetente personer.

I rapporten “Statlig idrettspolitikk inn i en ny tid” anbefaler strategiutvalget at det gjennomføres et tiårig statlig svømmehalløft slik at alle barn og unge blir svømmedyktige innen de går ut av grunnskolen.

Svømmeferdigheter er ferskvare som må læres, utvikles og vedlikeholdes. Det samme gjelder kunnskaper og ferdigheter i livredning og førstehjelp. Barn og ungdom må lære seg hvordan de ferdes trygt i, på og ved vann. Det må øves inne, og det må øves ute. Over tid skaper disse ferdighetene, kunnskapene og erfaringene grunnlaget for at flere kan svømme, og at færre drukner. 

Visjonene til Norges Svømmeforbund og Redningsselskapet utfyller hverandre: «Hver nordmann en svømmer, hver svømmer en livredder» og «Ingen skal drukne». Sammen kan og vil våre organisasjoner bidra til at både barn, ungdom og voksne blir tryggere ved, i og på vann. Vi har kompetente personer - ansatte og frivillige - som kan bidra når skolene skal lære barna svømming, selvberging og livredning både i basseng og utendørs. Dette er i tråd med Regjeringens handlingsplan for bedre svømmeopplæring fra 2016, der et av tiltakene er støtte til samarbeid mellom frivillige organisasjoner og kommuner/skoler. 

Vi inviterer derfor Regjeringen og Kunnskapsdepartementet til en dialog om hvordan vi sammen kan skape et Norge hvor flere er svømmedyktige og i stand til å redde seg selv og andre. Ingen skal drukne.

FAKTABOKS

Svømming, selvberging og livredning i ny læreplan

• 2. trinn: 
  • leike og utføre grunnleggjande øvingar med tilvenning til vatn, som å dykke, flyte, gli, skape framdrift, hoppe uti og orientere seg i vatn
  • øve på trygg ferdsel ved vatn og på å kunne tilkalle hjelp
• 4. trinn:
  • vere symjedyktig ved å falle uti på djupt vatn, symje 100 meter på magen, og undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg), så symje 100 meter på rygg og ta seg opp på land
  • øve på trygg og sporlaus ferdsel i naturen
• 7. trinn:
  • utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen og under vatn
  • vurdere sikkerheit i uteaktivitet og naturferdsel og gjennomføre sjølvberging i vatn
• 10. trinn:
  • utføre varierte symjeteknikkar og kunne symje ein lengre distanse basert på eiga målsetjing
  • forstå og gjennomføre livberging i, på og ved vatn ute i naturen
  • forstå og gjennomføre livreddande førstehjelp
  • vurdere risiko og tryggleik ved ulike uteaktivitetar, forstå og gjennomføre sporlaus og trygg ferdsel