Samtidig har andelen som tror på høyere boligpriser de neste 12 månedene økt, det samme har andelen som tror på uendrede priser. I januar i år svarte 30 prosent at de tror boligprisene skal opp fra dagens nivå.

– Høyere renter og svak utvikling i husholdningenes realinntekter peker i retning av at boligprisene skal videre ned. Derfor gir det mening at så mange som 34 prosent tror på boligprisnedgang. At andelen har falt siden november er kanskje mer overraskende. Dette bør nok ses i sammenheng med at færre også tror på høyere rente. Kanskje er dette et uttrykk for at folk oppfatter at inflasjons- og rentetoppen er i sikte, og at vi nærmer oss et vendepunkt til det bedre. Boligprisene har falt 2,6 prosent på landsbasis siden september i fjor, korrigert for sesongvariasjoner. Mye av prisfallet kan være tilbakelagt allerede, sier Hilde Karoline Midsem, sjeføkonom i NBBL.

Færre venter høyere boliglånsrente

Det siste halve året har andelen som venter høyere boliglånsrenter et år frem i tid falt gradvis. I sommer ventet 95 prosent av respondentene at utlånsrenten skulle videre opp, i januar var andelen gått ned til 78 prosent. 9 prosent tror at boliglånsrenten holder dagens nivå om et år.

Jobbtryggheten holder seg stabil

5 prosent av respondentene oppgir at de i stor eller ganske stor grad er bekymret for å miste jobben de neste 12 månedene. Dette er litt færre enn i desember, men nedgangen er innenfor feilmarginen. Siden september i fjor har andelen som oppgir å være bekymret for å miste jobben holdt seg mellom 5 og 6 prosent. Dette er en litt høyere enn i vårmånedene samme år.

Konklusjon: Boligmarkedsbarometeret styrkes

Andelen som tror på boligprisfall er litt lavere enn i desember. Litt færre tror på høyere boliglånsrenter fremover. Jobbtryggheten har holdt seg stabil. Samlet innebærer de tre komponentene en svak bedring i Boligmarkedsbarometeret fra desember i fjor til januar i år.

Les hele boligmarkedsbarometeret HER