Få vet hvilken strømavtale de har

I overgangen til et lavutslippssamfunn som er mer bærekraftig er vi nødt til å bruke strøm smartere enn i dag. For å få til dette må forbrukerne med på laget, noe også den ferske rapporten fra Energikommisjonen påpeker.

Hva vet folk om egen strømavtale? Og hvordan forholder de seg til de varierende strømprisene?

– Strømmarkedet er komplisert. Mange synes det er vanskelig å forstå strømregningen, sier SIFO-forsker Torvald Tangeland.

– Våre funn peker i retning av at man ikke bør forvente stor fleksibilitet fra husholdningene på svingninger i strømprisene mellom dager og innad i døgnet.

Sammen med kolleger har han kartlagt hvor fleksible forbrukerne er i strømmarkedet.

Hundre ulike strømavtaler

Det finnes mer enn 100 ulike strømavtaler i Norge. De vanligste avtalene er spotpris, fastpris og variabel pris. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 80 prosent har spotprisavtale, noe som betyr at strømprisene endrer seg fra time til time. Gjennom smartmåler har alle tilgang til info om eget strømforbruk.

Folk vet ikke hvilken strømavtale de har

Litt under halvparten av respondentene mente de hadde spotprisavtale, mens den andre halvparten sa at de hadde strømavtaler med fastpris, variabelpris, eller ikke visste.

Sammenliknet med tallene fra Statistisk sentralbyrå viser undersøkelsen at svært mange dermed ikke vet hvilken avtaletype de har. Over halvparten av de som sier de har fastpris, variabelpris, eller ikke vet har i realiteten spotprisavtaler, med priser som er i stadig endring.

– Det er vanskelig å orientere seg i strømmarkedet, og forbrukerne blir satt i en krevende situasjon, sier kollega Harald Throne-Holst.

Vet ikke at prisen endrer seg hver time

Spotprisen er det du betaler til strømselskapet for strømmen du bruker. Den tar utgangspunkt i spotprisen på strømbørsen NordPool. Ditt forbruk blir lest av hver time, og strømprisen varierer fra time til time.

– Dette skal være med på å motivere oss til å spre energikrevende aktiviteter utover døgnet til de timene hvor forbruket og prisen er lavest, sier Throne-Holst.

Statistisk sentralbyrås tall viser at fire av fem husholdninger har strømavtaler der prisene settes 24 ganger i døgnet. Under 40 prosent tror dette gjelder deres avtale. Blant kvinner som bor i parforhold er det kun 28 prosent som tror de har en avtale som varierer hver time.

– Prisene varierer i løpet av døgnet, men også fra dag til dag. Samme tidspunkt kan gi helt andre priser neste dag.

– Hvis man ikke vet at prisene i egen strømavtale varierer i løpet av døgnet, er det ingen grunn til å prøve å utnytte de store prisvariasjonene som aviser og andre rapporterer om, sier Tangeland.

Den flinke forbruker

Satt på spissen kan vi si at den flinke forbruker for eksempel dusjer midt på natta, lager middag i ti-tida om kvelden og setter på oppvaskmaskinen når vaskemaskin og varmtvannsbereder har gjort seg ferdig. Selvsagt ved hjelp av smartmåler og apper for full oversikt over når strømmen er billigst.

Urealistisk? Ja, det synes de aller fleste SIFO har snakket med også. Hvor fleksible forbrukerne er henger tett sammen med kunnskap, økonomi, interesse og hustype, og ikke minst hvordan vi organiserer hverdagen.

– Strømforbruket er sammensatt og vevet sammen med folks hverdag. Det å bruke strøm er ingen egen aktivitet, men innvevet i og en forutsetning for hverdagslige aktiviteter, sier Tangeland.

Kultur og normer bestemmer strømforbruk

– Folk har en daglig rytme og ganske lite fleksible. Vi står opp, legger oss og lager middag til samme tidspunkter. Veldig få har mulighet til å flytte radikalt rundt på når de skal gjøre de ulike strømkrevende aktivitetene for å redusere på strømutgiftene sine.

Når vi står opp er i stor grad definert av når vi skal på skole og jobb. Når vi dusjer, henger sammen med for eksempel type arbeid. Folk som jobber på kontor, dusjer oftere før jobb enn de som driver med fysisk arbeid. De fleste spiser middag etter jobb, men når avhenger av hvilke fritidsaktiviteter husholdningsmedlemmene driver med. Det er altså en rekke beslutninger som tas utenfor hjemmet som definerer når vi er hjemme.

– Det er vanskelig å etablere nye rytmer som følger prisnivået, sier Tangeland.

Slik håndterer forbrukerne de høye strømprisene

Likevel ser forskerne at forbruket har gått noe ned som konsekvens av den siste tidens økende priser.

– Vi ser at folk tilpasser seg. Noen har flyttet på aktiviteter, som å sette på oppvaskmaskinen til et tidspunkt med lavere pris eller bruke tørketrommelen sjeldnere. Andre oppgir at de skrur av lys og senker innetemperaturen, sier Throne-Holst.

Hva er riktig innetemperatur?

«Jeg er litt frysepinn, så hvis jeg skulle hatt på meg masse klær inne… Det ville ikke føles som et hjem på en måte. Mer som man var på en hytte!» oppgir en kvinnelig informant i en fokusgruppe (side 83 i rapporten).

– Sitatet illustrerer at strømsparende aktiviteter ofte kan kollidere med folks hverdagsliv. Og det viser også at en del av strømforbruket er gjenstand for forhandlinger innad i husholdningene, sier Throne-Holst.

Forskerne finner at det er lettere å flytte på strømbruk som ikke krever at vi er til stede. Det er for eksempel flere som oppgir at de dusjer kortere enn som har flyttet dusjingen til et annet tidspunkt.  

Samtidig står forbrukerne i et krysspress. Det er kanskje billigst å vaske klær om natta, men hva med brannsikkerheten? Her står vi i en skvis mellom den forventede økonomiske rasjonaliteten rundt strømpriser og råd angående sikkerhet, mener forskerne.

Automatiserte løsninger

De høye strømprisene det siste året har gjort at flere har fulgt med på prisene og gjort tiltak for å redusere utgiftene. Som SIFO har vist i andre undersøkelser, er det mange som sliter økonomisk, og noen oppgir at de har måtte kutte i mat og andre utgifter for å betale strømregningen. En spesielt utsatt gruppe er lavtlønte aleneforeldre som bor i høyprisområdene på Vestlandet, Sørlandet eller Østlandet.

Myndigheter og strømbransjen har en jobb å gjøre med å skjerme forbrukerne fra de store svingningene i strømprisene, mener forskerne. Særlig bør vi få råd om hvordan vi skal unngå de høyeste prisene.

– På sikt kan flere investere i huset gjennom å etterisolere og installere varmepumpe.

– For å få ned forbruket må flere over på systemer som er automatiske og følger prisnivået. Det finnes metoder for å gjøre huset smartere, men dette krever en viss kompetanse. Vi må lære nye måter å styre og bruke strøm, sier Tangeland.

Noen funn fra rapporten

• 23 prosent har byttet strømavtale siste 12 måneder.
• 26 prosent bytter aldri strømavtale.
• Pris er hovedgrunnen til å bytte, men det er også mange som blir påvirket av aktiv markedsføring.
• Under 40 prosent tror de har strømavtale der prisene settes hver time.
• Respondentene mente det var mer å spare på å redusere eget forbruk enn å skifte strømavtale.

Om rapporten

Dette prosjektet ble til høsten 2021. Da var det en diskusjon om å bruke strøm smartere på grunn av omstilling av energisystemet i mer bærekraftig retning. Siden den gang har Europa havnet i en energikrise som fortsatt pågår, med voldsom økning i strømprisene.

Forskerne har benyttet spørreundersøkelse og fokusgrupper for å undersøke hvor fleksible forbrukerne er i strømmarkedet. Forbrukermobilitet betyr å aktivt søke etter de beste strømavtalene, mens forbrukerfleksibilitet dreier seg om å tilpasse strømforbruket til tidspunkter der strømprisene er lavest.

Rapporten er skrevet av SIFO på oppdrag for Barne- og familiedepartementet.

Referanse

Torvald Tangeland, Frode Alfnes, Harald Throne-Holst og Arne Dulsrud: Bærekraftig energiforbruk. Forbrukermobilitet og -fleksibilitet i strømmarkedet. SIFO-rapport nr. 13-2022