Den nye tilskuddsordningen som er innført dekker kun en andel av utgiftene til barnebriller.

- Lave satser fører til en høyere egenandel for de foresatte. For i mange tilfeller dekker dagens ordning bare en mindre del av utgiftene til briller. Dessuten dekkes ikke reparasjoner, eller dersom barnet har behov for flere briller i løpet av et kalenderår, sier daglig leder Tina Alvær i Synsinformasjon.

Det er svært stor forskjell på egenskaper og komfort innen brilleinnfatninger og brilleglass. Barn trenger robuste briller som tåler både lek og fritidsaktiviteter uten å gå i stykker.

- Det handler ikke om at barn skal få unødvendig dyre briller, men at ordningen skal dekke hensiktsmessige briller som gjør at alle barn får de samme mulighetene på skolen, sier Alvær.

Synsundersøkelsen er utelatt

Den gamle ordningen dekket kun behandlingsbriller. Dagens ordning er et fremskritt fordi den dekker de som har et behov for vanlige briller.

Den viktigste kostnaden som ikke utløser noen støtte i det hele tatt, er synsundersøkelsen hos optiker.

- Det er leit at vi ikke har kommet lenger enn at synsundersøkelsen av barn og unge fortsatt må betales fullt ut av foresatte. Synsundersøkelsen gir informasjon om et barn trenger synshjelpemidler eller annen oppfølging i helsevesenet, sier Tina Alvær.

Status i dag er at det ikke gjøres strukturerte undersøkelser av barnas syn etter de har vært på 4-årskontrollen.

Ni av ti får ikke støtte

Ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementets egne beregninger mangler ni av ti barn som er berettiget støtte i ordningen.

- Vi håper nå at regjeringen tar høyde for at dagens ordning kan forbedres med høyere satser, inkluderer reparasjoner og utvider støtten til også å gjelde synsundersøkelse av barn hos optiker, sier Tina Alvær i Synsinformasjon.