Europa varmes nå opp raskere enn noe annet kontinent
– Når sjøisen forsvinner øker energioverføringen fra havet til atmosfæren, forklarer klimaforsker Signe Aaboe ved Meteorologisk institutt.
Hun forteller videre at det vil påvirke værmønstre og havstrømmer andre steder på kloden og gi mer ekstremvær, blant annet i Europa. I tillegg vil en varmere atmosfære og varmere havstrømmer forsinke prosessen der hav fryser til is på høsten.
– I 2022 var Barents- og Karahavet mye varmere enn normalt på sensommeren. Det førte til en forsinket start på dannelsen av vinterisen, og et veldig lite isdekke resten av året.
Arktis spiller en større rolle
Rapporten “European State of the Climate” fra EUs klimaovervåkningstjeneste “Copernicus Climate Change Service” (C3S) gis ut årlig. Den har i år lagt større vekt på rollen Arktis har i forståelsen av de globale klimaendringene. Meteorologisk institutt har vært en viktig bidragsyter med både verktøy og data som gir detaljert kunnskap om klimautviklingen. Forskere fra MET har vært ansvarlige for datasett for hav- og sjøisovervåkning i nordområdene og for detaljovervåkning av atmosfære og vær i Arktis.
– Blant annet lager vi en såkalt reanalyse av klimaet i Arktis. Da benytter vi målinger sammen med en værmodell til å lage fullstendige kart over hvordan vær og klima utvikler seg i den europeiske delen av Arktis, time for time, dag for dag og år for år, sier seniorforsker Harald Schyberg ved Meteorologisk institutt.
Her kan du lese mer om verktøyet CARRA som overvåker og analyserer de raske endringene i Arktis.
Hovedfunn for Arktis:
- Arktis opplevde sitt sjette varmeste år siden registreringen startet
- Svalbard-regionen opplevde sin varmeste sommer noensinne, med gjennomsnittlige sommertemperaturer i noen områder som var mer enn 2,5°C over gjennomsnittet
- På Grønland var det rekordstor smelting av isbreene under ekstreme hetebølger i september
- I tillegg vakte sjøisen i Antarktis oppsikt med markant mindre sjøis enn det noensinne tidligere har vært observert
Hovedfunn for Europa:
- 2022 var det nest varmeste året noensinne registrert
- Sommeren ble den varmeste noensinne
- Intense og langvarige hetebølger preget store deler av Europa
- Lav nedbør og høye temperaturer førte til omfattende tørke
- Utslipp av karbondioksid fra branner i sommermånedene var de høyeste på 15 år, noen land erfarte de høyeste utslippene på 20 år
- De europeiske alpene hadde et rekordstort tap av is fra breene
- Antall soltimer for Europa var rekordhøyt
Rapporten er en viktig støtte til klimapolitikken i Europa. Klimaframskrivningene viser at Europa vil oppleve mer ekstremvær, blant annet i form av tørke i Sør-Europa og sterk oppvarming i Arktis. Derfor trenger vi nøyaktig informasjon og data om klimaet for å forberede oss og samfunnet på hva vi kan ha i vente.
Kontakter
Klimaforsker Signe Aaboe:
signeaa@met.no
Telefon: 466 63 160
Seniorforsker Harald Schyberg:
haralds@met.no
Telefon: 948 84 569
Bilder
Om Meteorologisk institutt
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Store forskjeller for sjøisen i Arktis22.3.2024 13:08:30 CET | Pressemelding
Framstredet har denne vinteren hatt mye mer sjøis enn på flere år, mens Barentshavet har vært preget av store områder med åpent hav. Nå ser forskerne på hvilken betydning rekordvarmt hav har hatt for sjøisen.
Klimaendringer som går på helsa løs14.3.2024 14:42:05 CET | Pressemelding
Bangladesh er av landene i verden som er mest utsatt for klimaendringer. Det har blitt varmere og antallet hetebølger har økt kraftig, også i monsuntiden.
Niende rekordmåned på rad7.3.2024 04:00:00 CET | Pressemelding
Februar var hele 1,77 grader varmere enn førindustriell tid og er den niende måneden på rad som har satt ny rekord for varmeste måned.
Syns du vinteren var lang? Det er helt riktig1.3.2024 16:04:05 CET | Pressemelding
Vintersesongen starter i desember og varer ut februar. I år satte kulda inn alt i oktober, og vi har dermed hatt en lang vinter, klimatologisk sett.
Bedre språk skal gjøre der lettere å forstå og bruke varsler om naturfare14.2.2024 07:24:15 CET | Pressemelding
Å varsle mennesker om naturfarer er det viktigste vi gjør. Men hvordan skal vi best mulig fortelle om faren?
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom