Etterslep på veiene, tross milliarder til samferdsel

Tuneller blir restaurert, men veiene vil forfalle

I budsjettet for 2019 er det opprustning av tunellene i tråd med EUs tunelldirektiv som bidrar til å redusere etterslepet på vedlikehold av riksveiene. Utenom tunellene så øker forfallet på riksveiene.

- Dette er for dårlig, sier Skjøstad. -Kvaliteten på veiene våre har mye å si for folks hverdagsreiser, og vi vet at folk først og fremst ønsker vedlikehold av de veiene vi har, sier Skjøstad.

Samtidig mangler det en helhetlig plan for hvordan vedlikeholdet av både riks- og fylkesveinettet skal følges opp i årene som kommer.

Behovene for opprusting av veinettet er store

Utformingen av veiene har mye å si for trafikksikkerheten og fremkommeligheten for folk. Det mangler blant annet:

• 1660 kilometer midtrekkverk
• 1500 kilometer vei er for smal for gul midtstripe

Flest alvorlige ulykker på fylkesveiene

Førtiseks prosent av det offentlige veinettet er fylkesveiene, og det er på disse veiene det er flest ulykker med drepte og hardt skadde.

- Dette er hverdagsveiene, som folk over hele landet bruker til jobb og fritid. Det er dårlig oversikt over hvor stort behovet for opprustning på disse veiene egentlig er, sier Skjøstad.

Etterlyser plan

Våren 2018 ble det lagt frem at regjeringen i forbindelse med rullering av NTP vil ha utredet en belønningsordning som bygger på at fylkene leverer inn en plan for vedlikehold av sine veier, og at staten kan medfinansiere dette via en ordning. 

- Det er viktig at dette arbeidet holder frem, slik at man kan få en reell satsning på fylkesveiene, basert på behovene som er der ute, sier Stig Skjøstad.