Av: Vibeke Hoem, Kifinfo

– Denne typen vold pågår akkurat nå mens jeg snakker. Det er ikke et spørsmål om det finnes eller ikke, sa Bondestam, som leder det svenske Genussekretariatet.

Han var en av hovedinnlederne på EU-konferansen Ending gender-based violence in academia, som ble arrangert i slutten av november.

– Ingen flere unnskyldninger

Med mer enn 50 år med forskning på menns vold mot kvinner og kjønnsbasert vold, etterlyste Bondestam handling i sitt hovedinnlegg:

– Nå vet vi omfanget. I tillegg har vi alle historiene som er fortalt av ulike grupper, som for eksempel kvinner og minoriteter, som en del av metoo-bevegelsen, og i praksis helt fra de inntok akademia.

På UniSAFE-konferansen ble det presentert to nye kartlegginger om kjønnsbasert vold i akademia, og våren 2022 lanserte Sverige en rapport om seksuell trakassering i forskningssektoren.

Bondestam viste til historier om alt fra sexistiske kommentarer til fysiske krenkelser og overgrep.

– Derfor har vi ingen flere unnskyldninger for å tie, være passive, uvitende eller til og med tolerante, fortsatte han.

Kjønnsbasert vold har blitt en normalisert del av akademia, mener Sofia Strid, forsker fra Göteborgs universitet. Til tross for at det finnes omfattende lovgivning og politikk på plass for å forebygge kjønnsbasert vold og å beskytte ofrene, mener hun at problemet fortsatt eksisterer, både i samfunnet og i organisasjonene.

– Vi vet at kjønnsbasert vold har en direkte påvirkning på både kvantiteten og kvaliteten av forskning i høyere utdanning. Vi vet også at det driver både studenter og ansatte ut av akademia, sa Strid.

Strid mener kjønnsbasert vold er brudd på menneskerettighetene.

– Denne volden kan være økonomisk, seksuell, psykologisk, fysisk, online og offline, og særegne former som ulovlig spredning av bilder og hevnpornografi. Kjønnsbasert vold er en del av et mye bredere system av dominans, sa hun.

Fredrik Bondestam etterlyser hva som skal til for å få til endringer. I tillegg til å endre perspektiv og se på kjønnsbasert vold på en ny måte, ønsker han også noe mer:

–  Vi trenger en endring i tiltakene. La oss gå bort fra passive tiltaksplaner og heller forsøke å være proaktive. Vi må bruke kunnskapen til førstelinjen som jobber direkte med ofre når vi skal utvikle tiltak.

Les hele saken hos Kifinfo