Grønt Punkt Norge

Etterlyser 52 000 tonn plastemballasje

Del

Til tross for et potensielt kriseår for resirkuleringen, viser de endelige tallene for 2020 overraskende gode resultater. Likevel er det fortsatt et stort problem at over 52 000 tonn plastemballasje ikke blir sortert riktig i norske hjem.

ETTERLYST: Alt for mye plastemballasje kastes ikke i riktig plastinnsamling. FOTO: Fartein Rudjord
ETTERLYST: Alt for mye plastemballasje kastes ikke i riktig plastinnsamling. FOTO: Fartein Rudjord

8 av 10 nordmenn sier i en spørreundersøkelse Kantar har gjennomført for Grønt Punkt Norge at de kildesorterer plastemballasjen sin. Gjenvinningstallene for 2020 viser at mange ikke er like flinke som de påstår.

– Nok en gang viser tallene for materialgjenvinning av plastemballasje at mange kaster alt for mye i restavfallet i stedet for å kildesortere det, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge, som drifter returselskapene Plastretur og Norsk Returkartong.

I 2020 ble over 52 000 tonn plastemballasje sendt rett til forbrenning av forbruker, ved at det ble kastet i restavfallet. Dermed får over halvparten av plasten ikke muligheten til å bli materialgjenvunnet og gå inn i det sirkulære kretsløpet. Unntakene er ROAF på Nedre Romerike og IVAR i Stavanger, der de har ettersorteringsanlegg som sorterer plastemballasjen for innbyggerne. I 2020 gikk mengden som gikk ut av kretsløpet på grunn av dårlige sorteringsvaner opp med to prosentpoeng.

– Vi kan bare gjenvinne det som blir kastet i riktig plastinnsamling. Derfor er vi helt avhengig av den innsatsen folk gjør hjemme, sier Røine.

Fryktet for kretsløpet

Av de 33 000 tonnene plastemballasje som ble kildesortert riktig og samlet inn gjennom Plastretur-systemet i 2020, ble 67,9 prosent sendt videre til materialgjenvinning fra sorteringsanleggene. Det er 2,2 prosentpoeng mer enn i 2019, noe Grønt Punkt Norge er stolt av.

– Vi må være ærlige og si at vi fryktet det aller verste da korona-pandemien traff oss. Vi lurte en periode på om det i det hele tatt ville være mulig å holde kretsløpet for plast i gang, innrømmer Jaana Røine.

Frykten skyldtes høye priser for gjenvinning av plast sammen med korona-effekten, som innebar både en dårlig kronekurs og en kraftig økning i mengden plastemballasje. I tillegg har testing av kjemisk materialgjenvinning blitt forsinket, men ligger på lager og vil bli materialgjenvunnet i 2021.

– Når vi likevel har oppnådd at mer innsamlet plast egner seg til gjenvinning, så er nok det fordi mange er mer bevisst på å levere helt tom plast og bare plastemballasje. Og fordi flere bedrifter forbedrer emballasje sin så den er designet for gjenvinning. Dermed er det mer av plastemballasjen som lar seg materialgjenvinne, sier Røine.


MER BLE UTSORTERT: Av det som ble kildesortert i 2020 ble 67,9 prosent sendt videre til materialgjenvinning. Det er mer enn i 2019. FOTO: Grønt Punkt Norge

Nytt målepunkt

I april leverte returselskapene som Grønt Punkt Norge drifter, sin årlige rapportering for materialgjenvinning av plastemballasje, drikkekartong og emballasjekartong til Miljødirektoratet. I årets rapportering har myndighetene flyttet målepunktet for materialgjenvinning lenger ut i gjenvinningsprosessen.

Siden 2017 har Grønt Punkt Norge rapportert hvor mye av plastemballasjen våre medlemmer har satt på markedet, som har blitt samlet inn, mekanisk sortert og levert til materialgjenvinning. Fra 2020 er målepunktet etter at plasten har vært gjennom flere prosesser på gjenvinningsanlegget. Dermed er også fukt, forurensing og prosesstap som etiketter, korker og lignende trukket fra. Dette målepunktet innføres i alle EU/EØS-land og vil gi sammenlignbare resultater.

Grønt Punkt Norge sine medlemsbedrifter tok i 2020 produsentansvar for 93 047 tonn plastemballasje solgt til norske husholdninger. Av det ble 32,2 prosent mekanisk sortert og sendt videre til materialgjenvinning (gammelt målepunkt).Det inkluderer altså det som ble kastet i restavfallet og ikke fikk muligheten til å bli gjenvunnet. Med nytt målepunkt ble 23,4 prosent av all husholdningsplast som gikk ut på markedet fra Grønt Punkt Norges medlemmer definert som materialgjenvunnet, der både forurensninger, fukt og ytterligere prosesstap i gjenvinningsforløpet er trukket fra.

Imponerende tall for kartong

Selv om spørreundersøkelsen til Kantar viser at mange overdriver egen kildesortering av plast, viser årets rapporterte gjenvinningstall at mange er blitt flinkere til å sortere emballasjekartong og drikkekartong.

I 2020 ble 61% av drikkekartongen som ble solgt i Norge materialgjenvunnet, noe som er like mye som i 2019 - til tross for nytt målepunkt hvor blant annet fukt som følger kartonginnsamlingen er trukket fra. 56,4 prosent av emballasjekartongen ble materialgjenvunnet, noe som er 6,1 prosentpoeng mer enn 2019.

– Plast og gjenvinning av plast får mye oppmerksomhet, derfor er det ekstra gledelig med resultatene for gjenvinning av emballasjekartong og drikkekartong, sier Røine.


DRIKKEKARTONG: I 2020 ble 61% av drikkekartongen som ble solgt i Norge materialgjenvunnet, noe som er like mye som i 2019 - til tross for nytt målepunkt. FOTO: Fartein Rudjord

Rapportert materialgjenvinning 2020

Last ned rapporterte tall for plastemballasje, drikkekartong og emballasjekartong her.

  • Grønt Punkt Norge
    Drifter returselskapene Plastretur og Norsk Returkartong, som begge har miljømyndighetenes godkjenning for å samle inn og gjenvinne emballasje.
  • Sørger for finansiering av returordningene for plast-, metall, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.
  • Samler inn og gjenvinner plastemballasje fra 59 norske kommuner og IKS i hele landet.
  • 4500 norske bedrifter er betalende medlemmer og tar produsentansvaret sitt i Grønt Punkt Norge. Det innebærer at de betaler for at deres emballasje skal samles inn og gjenvinnes.
  • I 2020 satte Grønt Punkt Norge sine medlemmer nesten 10 prosent mer plastemballasje på markedet enn i 2019.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

ETTERLYST: Alt for mye plastemballasje kastes ikke i riktig plastinnsamling. FOTO: Fartein Rudjord
ETTERLYST: Alt for mye plastemballasje kastes ikke i riktig plastinnsamling. FOTO: Fartein Rudjord
Last ned bilde
BLIR IKKE GJENVUNNET: Det som ikke blir sortert riktig av forbruker får ikke muligheten til å bli materialgjenvunnet og gå inn i det sirkulære kretsløpet. Foto: Grønt Punkt Norge
BLIR IKKE GJENVUNNET: Det som ikke blir sortert riktig av forbruker får ikke muligheten til å bli materialgjenvunnet og gå inn i det sirkulære kretsløpet. Foto: Grønt Punkt Norge
Last ned bilde
BLIR IKKE GJENVUNNET: Det som ikke blir sortert riktig av forbruker får ikke muligheten til å bli materialgjenvunnet og gå inn i det sirkulære kretsløpet. Foto: Grønt Punkt Norge
BLIR IKKE GJENVUNNET: Det som ikke blir sortert riktig av forbruker får ikke muligheten til å bli materialgjenvunnet og gå inn i det sirkulære kretsløpet. Foto: Grønt Punkt Norge
Last ned bilde
MER BLE UTSORTERT: Av det som ble kildesortert i 2020 ble 67,9 prosent sendt videre til materialgjenvinning. Det er mer enn i 2019. FOTO: Grønt Punkt Norge
MER BLE UTSORTERT: Av det som ble kildesortert i 2020 ble 67,9 prosent sendt videre til materialgjenvinning. Det er mer enn i 2019. FOTO: Grønt Punkt Norge
Last ned bilde
DRIKKEKARTONG: I 2020 ble 61% av drikkekartongen som ble solgt i Norge materialgjenvunnet, noe som er like mye som i 2019 - til tross for nytt målepunkt. FOTO: Fartein Rudjord
DRIKKEKARTONG: I 2020 ble 61% av drikkekartongen som ble solgt i Norge materialgjenvunnet, noe som er like mye som i 2019 - til tross for nytt målepunkt. FOTO: Fartein Rudjord
Last ned bilde

Dokumenter

Om Grønt Punkt Norge

Grønt Punkt Norge
Grønt Punkt Norge
Karenslyst Alle 9A
0212 Oslo

22 12 15 00http://www.grontpunkt.no

For bedrifter som tar miljøansvar
Grønt Punkt Norge AS sikrer og administrerer finansiering av returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. I tillegg drifter Grønt Punkt Norge AS innsamling og gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong på vegne av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS. Grønt Punkt er Europas mest brukte varemerke. Merket betyr at det er betalt inn vederlag for emballasjen - det vil si at produsent eller importør har betalt for forsvarlig innsamling og gjenvinning.
Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene for emballasje. Det vil si Sirkel Glass AS, Norsk Metallgjenvinning AS, Norsk Resy AS, Norsk Returkartong AS og Plastretur AS.

Følg pressemeldinger fra Grønt Punkt Norge

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Grønt Punkt Norge på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Grønt Punkt Norge

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom