Etablerer nasjonalt nettverk for nye oppdrettsarter

I Tromsø er det samlet 50 personer til et to-dagers møte der nettverket blir etablert. Samlingen er finansiert av Norges forskningsråd. 

Mange tenker på sjømat som i hovedsak fisk og skalldyr, men sjømat er så mye mer. Kråkeboller, skjell, tang og tare er alle lavtrofiske arter med et stort potensiale som mat, fôr og helseprodukter. Mange av artene har også et lavere klimagassutslipp enn de som tradisjonelt fangstes og oppdrettes i dag.

Divisjonsdirektør Bente Torstensen i Nofima mener et nasjonalt lavtrofisk nettverk kan bidra til økt satsing på lavtrofisk oppdrett i Norge gjennom teknologiutvikling og kunnskap om lavtrofisk akvakultur.

- Verden trenger mer mat og mer fôr. Vi blir hele tiden flere folk på kloden, og med vår kystlinje kan Norge bidra i matproduksjonen.  Lavtrofiske arter er en ressurs som kan få stor betydning i nær fremtid, sier Torstensen, direktør for divisjon Akvakultur i Nofima.

I Norge finnes det mange aktører som jobber med lavtrofisk akvakultur, men det er først nå aktørene har samlet seg på tvers av artene for å samarbeide om et nasjonalt nettverk. I nettverket legges det blant annet opp til erfaringsdeling mellom industriaktører, og mange mener at dette i nær fremtid er en næring som omsetter for milliarder. 

Fra før eksisterer Norwegian Seaweed Association. Det legges opp til tett samhandling med dette tarenettverket som ble etablert for knappe to år siden.

- Lavtrofisk akvakultur er en næring på full fart fremover. Vi merker stor interesse fra oppstartsbedrifter som ønsker kunnskap om de forskjellige artene. Vårt mål er at dra i gang en årlig fagkonferanse i Tromsø som kan gi aktørene ny kunnskap, sier seniorforsker Petter Olsen i Nofima.

Sjømatbyen Tromsø

Nofima ønsker sammen med prosjektpartnere, UiT, NORCE og Bellona, å bidra til at næringen får tilgang på den nyeste forskningen, teknologien og praksisen. Fra før leder Nofima Europas største EU-prosjekt på lavtrofisk akvakultur, AquaVitae. Forskningsinstituttet er også sentral deltaker i to av de største EU-prosjektene på tang og tare.

- Tromsø er Norges største fiskerihavn og en sjømatby. Tradisjonelt tenker vi på fisk, både villfanget og oppdrettet, som sjømat. Men det er så mye mer, og derfor hilser jeg som ordfører i Tromsø dette nettverket velkommen. Jeg har tro på at det kan skape synergier som gjør at denne nye næringen vokser hurtig, sier Gunnar Wilhelmsen, ordfører i Tromsø.

Vi høster mest fisk som ligger høyt i næringskjeden. Nå retter flere bedrifter blikket mot nye arter lengre ned i næringskjeden. Lavtrofisk akvakultur har et lavere klimagassutslipp og stort potensiale fordi matprodusentene i liten grad utnytter denne ressursen. 

Fôr

Selv om lavtrofiske arter egner seg godt til mat, passer de også til fôr. Det brukes i dag mye importert soya i laksens oppdrettsfôr. Lavtrofiske arter til fôrproduksjon kan bidra til å redusere utslippene og gjøre fôret mer bærekraftig. I tillegg inneholder flere av artene et høyt nivå av omega3, mineraler og vitaminer som er bra for både fisk og mennesker som spiser lavtrofiske arter. 

Mari Bjordal i Bellona var med på åpningen og sier:

- Som miljøorganisasjon, ser vi i Bellona et stort potensial for dyrking av arter lavt på næringskjeden. Disse artene kan bidra med næringsrik mat og andre bioressurser vi har et økende behov for, samtidig som produksjonen legger lite press på ressurser vi har mangel på slik som ferskvann, gjødsel, og landareal. I tillegg kan de bidra til å løse utfordringer vi har med for høye konsentrasjoner av næringsstoffer (eutrofiering) i visse kystområder. 

Hun legger til: 

- Mange av de lavtrofiske artene er nye oppdrettsarter i Norge. Det nye nasjonale nettverket vil bidra til kunnskaps- og erfaringsutveksling og dermed også fremskynde utviklingen av nye, lavtrofiske arter innen havbruk.