Et skritt nærmere reell norsk innflytelse over globale plattformer

Tidligere i november trådte forordningen for digitale tjenester (DSA - Digital Services Act) i kraft. Forordningen er det første helhetlige forsøket på å regulere en digital offentlighet, som de siste årene har vært dominert av globale plattformer som Facebook, Instagram, Youtube og TikTok. EU omtaler forordningen som det første trafikklyset på den digitale motorveien, en europeisk regelbok som verdens største selskaper må følge for å konkurrere i det indre markedet.

De fleste nordmenn bruker sosiale medier jevnlig. For norske tenåringer er sosiale medier en sentral kilde til redaksjonelle nyheter. Reguleringen har stor betydning i Norge, og kan bidra til å redusere avstanden mellom norske brukere og de globale plattformene. For hva gjør du om noen ulovlig deler innhold om deg, eller om kontoen på sosiale medier ved en feil blir blokkert?  

De nye reglene gir nordmenns rettigheter bedre vern

Å få de store globale plattformene i tale kan oppleves som å rope i skogen etter svar, både for statsledere, politi, tilsyn og mannen i gata. Derfor er det viktig at det nå skal bli enklere for en norsk bruker å få slettet et bilde som er ulovlig delt, eller at en lokalavis kan kreve en begrunnelse og klage hvis en artikkel slettes. Dette er tiltak som har stor betydning for ytringsfriheten og pressefriheten, og for å sikre barn og unge en trygg digital oppvekst.

Kulturminister Anette Trettebergstuen, Ytringsfrihetskommisjonen og Medietilsynet har alle tatt til orde for en regulering av globale plattformer. Nå kommer endelig DSA, som gir norske brukeres rettigheter et større vern. Det er et handlingsrom som bør utnyttes fra norsk side.

Norsk koordinator får ansvar for å håndheve reglene i Norge

Digitale plattformer brukes verden over, men det er mange forskjeller landene imellom. Med DSA vil norsk lov legges til grunn for hva som er ulovlig på digitale plattformer. Norske myndigheter vil trolig utnevne en norsk koordinator for digitale tjenester i løpet av 2024, som skal ha ansvar for håndhevingen i Norge, dokumentere brudd på bestemmelsen og den internasjonale oppfølgingen. Flere tilsyn er aktuelle som koordinator i Norge, blant andre Medietilsynet. Koordinatoren får ansvar for å sertifisere norske varslere som skal melde fra om ulovlig innhold, og godkjenne norske klageinstanser for brukere som erfarer at plattformene fjerner innlegg som ikke bryter med brukervilkårene.

En sertifisert varsler må ha dokumentert kompetanse innen sitt felt for å bli godkjent. Det kan for eksempel være en organisasjon som arbeider med beskyttelse av barn på internett. Plattformene har plikt til å prioritere behandlingen av varslene fra den sertifiserte varsleren. Slik kan for eksempel et nakenbilde på avveie bli slettet så raskt som mulig. Det må understrekes at varslene kun gjelder ulovlig innhold. Verken desinformasjon, hatefulle ytringer eller skadelig innhold vil omfattes.

Klagebehandlingen skal bli mer systematisk og reell

At plattformene fjerner mer innhold enn brukervilkårene åpner for, utfordrer ytringsfriheten, informasjonsfriheten og pressefriheten. DSA pålegger plattformene å begrunne hvorfor et innlegg fjernes, og en plikt til å behandle brukernes klager.

Da Facebook slettet kontoen til Holocaust-senteret, var det fordi innholdet feilaktig ble kategorisert som antisemittisk. Selv om manuell og algoritmisk moderering blir mer presis, kan treffsikkerheten aldri bli hundre prosent. Når feil oppstår må klagebehandlingen være reell, særlig når det er snakk om en plattform som må sies å være kritisk informasjonsinfrastruktur. For å løse klager og tvister, skal det opprettes egne tvisteløsningsorganer i Norge. 

Dersom de digitale plattformene ikke etterlever DSA, kan Europakommisjonen bøtelegge plattformene med inntil seks prosent av selskapets globale omsetning. Hvis en plattform systematisk ignorerer de norske ordningene, og bruddene er godt dokumentert, kan dette gi et grunnlag for sanksjoner fra Europakommisjonen. Dette gjelder også brudd på forbudet om målrettet markedsføring mot mindreårige, manipulerende design og andre forbud som ligger i DSA.

De nasjonale ordningene må brukes for alt de er verdt

Målet med DSA er å regulere de globale plattformene, å møte makt med motmakt, der et norsk lovverk ligger til grunn for å verne norske brukeres rettigheter. For å få til det, må de nasjonale ordningene utnyttes for alt de er verdt. En av de viktigste oppgavene for en norsk koordinator blir å dokumentere brudd på DSA i Norge, på egen hånd, og gjennom dokumentasjon fra sertifiserte varslere, tvisteløsningsorganer og ikke minst fra norske brukere. Den norske koordinatoren skal deretter sørge for at Europakommisjonen bruker håndhevingsmulighetene i DSA.

Det er ingen grunn til å legge skjul på at dette kommer til å kreve både tålmodighet, engasjement og et solid stykke arbeid. Men det er dette arbeidet som utgjør endringskraften i DSA, med utgangspunkt i Norge. En ambisiøs regulering krever en tilsvarende ambisiøs gjennomføring på nasjonalt nivå.

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet