Et godt, men kjedelig valgkampbudsjett for 2017

- Regjeringen gjør mange fornuftige tiltak som reduksjon i formueskatten på arbeidende kapital, reduksjon i selskapsskatten og mer penger til forskning og skatteFunn. Utfordringen er at den økte oljepengebruken smøres tynt utover mange tiltak med gode intensjoner. Jeg savner en tydeligere prioritering og retning for hvordan vi skal skape nye private arbeidsplasser, sier Olaf Thommessen, administrerende direktør i Bedriftsforbundet.   

Bedriftsforbundet er skuffet over manglende reduksjon i formueskatten

Regjeringen foreslår 2,8 milliarder kroner i skatte- og avgiftslettelser for 2017. Den største lettelsen kommer fra reduksjonen av selskapsskatten på 1 prosent. Samtidig fryses reduksjonen i satsen på formueskatten og bunnfradraget heves minimalt. Regjeringen følger derimot opp skatteforliket og kutter verdsettelsen av aksjer og driftsmidler, såkalt arbeidende kapital, til 90 prosent.

Selskapsskatten er en overskuddsskatt som også kommer utenlandske eiere til gode. Formueskatten er en særnorsk skatt på privat norsk eierskap. Jeg skulle ønske at regjeringen senket verdsettelser av aksjer og driftsmidler til 80 prosent. Dette har de dekning for gjennom skatteforliket. Jeg synes økningen i bunnfradraget fra 1,4 til 1,48 er pinlig lav, sier Thommessen

Etterlyser skattefradrag for å investere i bedrifter  

I statsbudsjettet for 2016 kom det et anmodningsvedtak fra Stortinget om innføre et skattefradrag for investorer i oppstartsselskaper. Dette følges ikke opp i statsbudsjettet for 2017.

- Bedriftsforbundet er skuffet over at budsjettet ikke foreslår et skattefradrag til investorer som vil investere i norske småbedrifter. Dette hadde vært et godt tiltak for å vri investeringer fra eiendom til bedrifter. I England har man en lignende ordning som kan vise til gode resultater. Hele 1 av 4 kroner som nå investeres i bedrifter og næringsliv er takket være dette fradraget.  Her må vi legge vår lit til at Venstre og KrF får gjennomslag for dette gjennom forhandlinger med regjeringen, sier Thommessen.

Bedriftsforbundet frykter at næringslivet må betale for den nye finansskatten            

Finansnæringen får ikke redusert selskapsskatt fra 25 til 24 prosent. Bedriftsforbundet er skeptisk til dette og frykter at finansnæringen dytter regningen over på bedriftene.

- Bedriftsforbundet hadde håpet at det kom en merverdiavgift på finansielle tjenester slik at små og mellomstore bedrifter kunne trukket fra momsen. Med forslaget til regjeringen blir det dyrere for våre medlemmer å kjøpe finansielle tjenester enn nødvendig, sier Thommessen.