Nord Pool

Et felles europeisk energimarked - det er for sent å være pessimist

Del

Det har gjennom 2022 blitt diskutert og skrevet svært mye i media om høye strømpriser og bakgrunnen for energikrisen. Høye strømpriser er en stor belastning for både privatkunder og bedrifter – dette er en situasjon som er alt annet enn ønskelig. Som leder for Nord Pool, som opererer strømbørsen i 16 Europeiske land, sitter jeg sentralt plassert i forhold til energimarkedene, prisdannelsen og bakenforliggende årsaker.

Tom Darell, CEO Nord Pool
Tom Darell, CEO Nord Pool

«Det grønne skiftet (fra fossil energi til fornybar energi) er en hovedårsak til de høye strømprisene»

Det grønne skiftet (fra fossil energi til fornybar energi) er en hovedårsak til de høye
strømprisene. ¾ av klodens totale utslipp er relatert til energi i sin helhet, og ca. 35% av
totale utslipp er relatert til produksjon av strøm og oppvarming. Det har vært forventet at EUs
ambisiøse mål om nullutslipp innen 2050 ville medføre prisvolatilitet og en krevende
overgang, etter hvert som stabile energikilder som kull, gass og atomkraft fases ut til fordel
for ikke-regulerbar fornybar kraft. Tyskland alene går fra å ha et kraftoverskudd til et betydelig kraftunderskudd.

«Vi må derfor bygge både mer fornybar kraftproduksjon og ny transmisjonskapasitet fortest mulig»

Strømmarkedet i Norge, Norden og Europa, har gitt forsyningssikkerhet og lavest mulig
strømpris i nærmere 30 år. Det integrerte strømmarkedet er en sammensatt mekanisme
utviklet gjennom mange år, hvor man hver time hele døgnet på tvers av 27 land i Europa
balanserer tilbud og etterspørsel på en måte som gjør at vi nærmest aldri opplever blackouts (som resten av verden). Det integrerte Europeiske strømmarkedet har gitt større robusthet og lavere priser, ved at man har kunnet utveksle overskuddskraft. Det grønne skiftet har endret på denne situasjonen, fordi vi ikke har erstattet fossil kraftproduksjon med fornybar produksjon fort nok. Dette skjer samtidig som forbruket øker etter hvert som samfunnet elektrifiseres. I tillegg er fornybar kraftproduksjon mindre forutsigbar. Vi må derfor bygge både mer fornybar kraftproduksjon og ny transmisjonskapasitet fortest mulig. Dette omfatter vindkraft på land, vindkraft til havs og hydrogen, i tillegg til sol, som er forventet å bli viktigere enn vind på sikt. Land som Frankrike, Storbritannia og Finland planlegger i tillegg å bygge ny kjernekraft. For Norges del bør vi i tillegg fortsette moderniseringen av eldre vannkraftverk som kan gi 15-20 TWh ekstra. Forbruket i Norden er ifølge Volue Insight forventet å øke med100 TWh innen 2030. Analyser fra Statnett tilsier at Norges nåværende kraftoverskudd vil være borte innen 2026 – med tanke på ledetiden for nye prosjekter må vi handle nå.

«Vi har i løpet av det siste året, i tillegg til en planlagt nedstenging av fossil kraftproduksjon, hatt en rekke andre faktorer som har skapt en «perfekt storm» med tanke på strømprisen her hjemme».

Den hydrologiske balansen i sørlige Norge er historisk lav (det er den også i store deler av
Europa), produksjonen fra kjernekraft i Frankrike er den laveste på 29 år, gassprisene nådde historiske høyder allerede før krigen i Ukraina, Olkiluoto 3 kraftverket i Finland har latt vente på seg, prisen for CO2 utslipp ligger over 800 kr per tonn og produksjonen fra vind- og solkraft er foreløpig begrenset og uforutsigbar. På toppen av dette fikk vi krigen i Ukraina som har medført at eksporten av gass fra Russland er sterkt redusert og høyst usikker. Strømprisen og gassprisen har høy korrelasjon, ettersom gass benyttes både til oppvarming og til produksjon av strøm. I tillegg kan det legges til at vi i Norge har begrenset overføringskapasitet mellom overskuddsområder (NO3, NO4) og underskuddsområder (NO1,NO2, NO5).

«I sum er det riktig å si at vi har fått dyrere strøm i sørlige Norge på grunn av eksport, men den historisk lave hydrobalansen og begrenset overføringskapasitet mellom prisområder er vesentlig for dagens høye priser»

Ettersom Norge i dag produserer nok strøm til eget forbruk, er ikke dette et bevis på at Norge er best tjent med å ikke være en del av et integrert Europeisk strømmarked? Har vi bygd så mange utenlandskabler som gjør at den sørlige delen av Norge tømmes for vannressurser? Om vi ser på faktiske tall var nettoeksporten fra NO2 (sørligste prisområde) ca. 10,6 TWh til og med 11 august 2021, det er ganske betydelig. Om vi sammenligner med samme periode for 2022 var nettoeksporten redusert til 5,4 TWh, i overkant av 3% av samlet produksjon i Norge. Om vi ser på hele sør-øst, sør og sør-vest (NO1, NO2 og NO5) var nettoeksporten til og med juli 2021 ca. 8,1 TWh, mens den for samme periode i 2022 var på 1,8 TWh. Altså en betydelig nedgang, på tross av at kabelen til England (NSL) ble åpnet mot slutten av 2021 (1. oktober). I tillegg har samlet produksjon i NO2 vært vesentlig lavere i 2022 enn i 2021. Disse tallene inkluderer også uregulerbar vannkraft som avhenger av tilsiget. Alt dette viser at vi ville hatt et krevende prisbilde selv uten eksport. Samtidig må vi huske at vi også importerer kraft via kablene som gjør at vi tidvis får billigere strøm når det er mye vind i f.eks. Tyskland, Nederland eller Danmark. I sum er det riktig å si at vi har fått dyrere strøm på grunn av eksport (anslag fra fagmiljøer har variert mellom 10-25%), men den historisk lave hydrobalansen og begrenset overføringskapasitet mellom regioner i Norge er vesentlig for dagens høye priser.

«Europa er inne i en dyp energikrise, og Norge er med på å balansere det Europeiske energimarkedet, samtidig som dette gir oss forsyningssikkerhet tilbake, og tidvis billigere strøm»


Er vi tjent med å være en del av et europeisk strømsamarbeid? Jeg synes det. Europa er inne i en dyp energikrise, og Norge er med på å balansere det Europeiske energimarkedet, samtidig som dette gir oss forsyningssikkerhet tilbake, og tidvis billigere strøm. Samtidig tvinger denne situasjonen frem en raskere omstilling til fornybarsamfunnet i hele Europa, som er helt avgjørende for å nå målene i Paris avtalen. Det kommer til å monne med tanke på klimamål, langt utover det Norge kan oppnå alene. Samtidig er det stor grad av enighet om at gass er en viktig overgangskilde i det grønne skiftet. Forventningen er at prisene i sørlige Norge vil holde seg langt over det vi har vært vant med en god stund fremover. Denne situasjonen vil dessverre vedvare inntil vi har tilstrekkelig tilførsel av ny kraft, og Europa har gjort seg mer uavhengig av russisk gass. For å få en smartere styring av forbruket og trigge investeringer er et åpent og transparent marked med tydelige prissignaler en forutsetning.

«Det er viktig å få på plass gode støtteordninger for bedrifter»


Norges eksportinntekter fra olje og gass har aldri vært større. Kraftprodusentenes inntekter er også høye, noe som gir betydelige utbytter til hovedeierne som er kommuner og den norske stat. Strømstøtten er viktig og moderer prisen for folk flest slik den er utformet, og kan ses på som en omfordeling av de store inntektene Norge har på energisiden. Det er også viktig at norske bedrifter snarest mulig får en god støtteordning, noe regjeringen jobber med for øyeblikket, men som forståelig nok er mer krevende å gjøre treffsikker. Samtidig støtter jeg regjeringen og andre som foreslår at vi må definere minstemål på magasinfylling og tilhørende restriksjoner inntil forsyningskravet er oppfylt. Men her ligger også litt av utfordringen ettersom norske vannkraftprodusenter må sette vannverdiene tilstrekkelig høyt for å spare på vannet og begrense eksporten. Noe som igjen bidrar til at prisene til forbrukere av strøm vil holde seg høye inntil vi har en bedre balanse. Men her kommer altså de midlertidige støtteordningene inn, som bør vedvare inntil markedssituasjonen har bedret seg.


Hvorfor innfører vi ikke en regulert pris på strøm? Fastpris er enkelt å forstå, det er forutsigbart, og hvis prisen settes lavt nok blir strømmen billig. Jeg mener bestemt at dette ikke er en god løsning. Det faktum at strømprisen er høy i et område sender signaler om knapphet på strøm i det området. Det betyr i prinsippet at det er lønnsomt å investere i fornybar produksjonskapasitet, uten statlige subsidier. Og utbygging av ny kraft bør fremfor alt komme i underskuddsområder, all den tid vi har begrenset overføringskapasitet. I tillegg vil en fastpris hele døgnet ta bort insentiver og mekanismer for å redusere forbruket, og derigjennom ha en negativ påvirkning på forsyningssikkerheten og øke sjansen for sparetiltak.

«Norge har en stor industriell mulighet til å skape arbeidsplasser og inntekter ved å øke kraftproduksjonen langt utover det vi produserer i dag»

Vi bør bygge mer vind på land de stedene hvor lokalsamfunnet ønsker det. Det kan forsyne nærområder med kraft, og overskuddskraft kan tilføres nettet som igjen skaper inntekter som kan benyttes til å styrke de lokale velferdstjenestene. For å redusere fotavtrykket i naturen og dempe konfliktnivået bør man heller vurdere å senke effektkravet og finne områder som er mindre kontroversielle. I tillegg bør vi akselerere utbyggingen av vindkraft til havs – Norge har Europas største havområder og kompetanse i verdensklasse på marine- og undervannsteknologi. Samtidig kan vi utnytte de kystnære kompetansemiljøene rundt olje og gass og over tid gradvis dreie mer over til storstilt fornybar kraft til havs. Dette kan tilføre kraftkrevende norsk industri tiltrengt kraft og sikre konkurranseevne, samtidig som vi får inntekter fra eksport. Vi ligger i dag langt etter ambisjonene til andre land som f.eks. Sverige, Storbritannia og Tyskland. Tyskland alene planlegger å bygge ut vind og sol med en samlet produksjonskapasitet på 360 GW. Til sammenligning ligger Norges samlede produksjonskapasitet i dag på i underkant av 40 GW. Noen vil hevde at så stor andel ikke-regulerbar kraft vil skape uhåndterlig prisvolatilitet, men vi sitter fortsatt med fleksibel vannkraft og stabil produksjon fra kjernekraft og termiske kraftverk. I tillegg jobbes det med betydelige bidrag fra hydrogen og batterier samt smarte løsninger rundt lokale fleksibilitetsmarkeder. Og utfasingen av fossil kraft kommer til å skje gradvis. Kombinert med dagens prissignaler som bør tiltrekke seg store investeringer i ny produksjonskapasitet og smart bruk av teknologi kommer vi til å lykkes med omstillingen – en omstilling som i øyeblikket er smertefull for hele Europa, og som slår inn over Norge som en del av et Europeisk samarbeid. Gitt klimamålene, gitt energiknappheten og gitt at Europa allerede er inne i en overgang fra fossilt til fornybart, så finnes det bare en plan A, og ikke reelt sett en plan B, som innebærer å skru tiden tilbake for å reversere grep som er gjort.

Kontakter

Bilder

Tom Darell, CEO Nord Pool
Tom Darell, CEO Nord Pool
Last ned bilde

Om Nord Pool

Nord Pool
Nord Pool
Postboks 121
1325 Lysaker

https://www.nordpoolgroup.com/

Nord Pool eies i dag av Euronext (66%) og 5 statlige transmisjonsselskaper (34%, hvorav Statnett gjennom TSO Holding er største eier). Nord Pool setter en pris for strøm for hver time gjennom hele året i 16 Europeiske land. Nord Pool har vært en del av en utvikling gjennom 30 år som har sørget for at etterspørselen fra de som ønsker å kjøpe strøm matches med tilbudet fra de som produserer strøm. I tillegg kobler Nord Pool markeder sammen på vegne av statlige transmisjonsselskaper for å kunne ivareta utveksling av strøm. Strømbørsen opererer under strenge reguleringer fra nasjonale regulatorer (NVE i Norge), statlige transmisjonsselskaper (Statnett i Norge) og EU direktiver. Nord Pool generer inntekter basert på volumet som handles, og inntektene har ingen kobling mot strømpris. Inntektene er akkurat de samme når strømprisen er lav, som når strømprisen er høy som nå.

Følg pressemeldinger fra Nord Pool

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Nord Pool på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.