Nofima

Er laksen like rød som før?

Del

Det er grunn til å tro at fargen i fileten i oppdrettslaksen har blitt blassere de siste ti åra. Stemmer det? Og hva kan årsakene være? Disse spørsmålene stiller Nofima-forskere til oppdrettere i et nytt forskningsprosjekt.

Forskere vil spørre oppdrettsnæringen om pigmentering i laksefilet. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima.
Forskere vil spørre oppdrettsnæringen om pigmentering i laksefilet. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima.

Fargen på laksefileten er et av de viktigste kvalitetskriteriene, og laks som har mindre og variabel farge nedklassifiseres og gir økonomisk tap for oppdretterne.

− Hvis vi kan finne de viktigste grunnene til dårlig pigmentering i kommersiell lakseproduksjon, kan næringen jobbe mer målrettet med forbedringer i produksjonen, sier Trine Ytrestøyl, som er seniorforsker i Nofima.

Omfanget og utbredelse av dårlig pigmentering både geografisk og i tid er lite dokumentert. Det skal det gjøres noe med i prosjektet «Kunnskapskartlegging pigmentering», som går fram til 2024. Det er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

Årsakene kan være mange

Det er en utbredt oppfatning at fargen i filet til norsk oppdrettslaks har blitt dårligere i løpet av de siste ti årene. Samtidig som nivået av pigmentet astaxanthin i filet har sunket, har nivået av astaxanthin i fôret til laks økt i tilvekstfasen i sjø.

Astaxanthin er et pigment som gir den særegne rødfargen til laksefileten, og som tilsettes fôret. Denne rødfargen er nødvendig for at forbrukeren skal akseptere laks som et høykvalitets produkt.

− I samme tidsperiode som problemene med pigmentering har oppstått, har fôrets sammensetning blitt endret, håndtering som følge av problem med lakselus har økt, og det produseres en større settefisk enn tidligere. Alt dette kan påvirke pigmentering, så det er viktig å få opplysninger om produksjonsbetingelser for å kunne peke på mulige årsaker til dårlig pigmentering, forklarer Ytrestøyl.

Inviterer til spørreundersøkelse og seminar

For å få en oversikt over omfang av problemet og utvikling i pigmentering vil det i prosjektet samles inn data fra kommersielle produksjoner så langt tilbake i tid som mulig og fra ulike regioner og land.

Det blir både objektive kvalitetsdata og erfaringer som kan komme fram i intervju og spørreundersøkelser blant næringsaktører. Med den informasjonen vil forskerne kunne avdekke årsakssammenhenger og komme med anbefalinger med tanke på tiltak for å forbedre pigmentering.

Nofima vil også invitere til flere åpne seminarer om pigmentering i løpet av prosjektperioden.

− Vi håper dette prosjektet vil bidra til å øke kompetansen i næringa om pigmentering og hvordan ulike metoder for å måle farge i laksefilet kan gi ulike svar, sier Ytrestøyl.

Nøkkelord

Kontakter

Trine YtrestøylForsker

Jeg jobber mye med problemstillinger relatert til ressursutnyttelse og bærekraft i norsk lakseoppdrett. Særlig med tanke på hvordan fôrressursene som brukes i norsk oppdrett utnyttes i produksjon av norsk laks, hvilke råvarer som brukes og hvilke konsekvenser norsk lakseproduksjon har for miljøet i form av utslipp av klimagasser, forbruk av energi og fosfor. Jeg jobber også med problemstillinger omkring miljøstyrt oppdrett i lukkede og semi-lukkede anlegg. Fokusområder her er optimalisering av oppdrettsbetingelser ved produksjon av en laks inntil 1 kg i lukkede/semi-lukkede anlegg, men også hvordan slam fra lukkede anlegg kan utnyttes til biogassproduksjon og som plantegjødsel.

Tel:412 29 744trine.ytrestoyl@nofima.no

Bilder

Forskere vil spørre oppdrettsnæringen om pigmentering i laksefilet. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima.
Forskere vil spørre oppdrettsnæringen om pigmentering i laksefilet. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima.
Last ned bilde
Seniorforsker Trine Ytrestøyl i Nofima. Foto: Terje Aamodt / Nofima.
Seniorforsker Trine Ytrestøyl i Nofima. Foto: Terje Aamodt / Nofima.
Last ned bilde
Seniorforsker Trine Ytrestøyl i Nofima. Foto: Terje Aamodt / Nofima.
Seniorforsker Trine Ytrestøyl i Nofima. Foto: Terje Aamodt / Nofima.
Last ned bilde

Om Nofima

Nofima
Nofima
Postboks 6122
NO-9291 Tromsø

77 62 90 00http://nofima.no

Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.

Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.

Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte

Følg pressemeldinger fra Nofima

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Nofima

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom