Rapporten, som er utført på oppdrag fra WWF, ser på en rekke forhold for å måle den økende bevisstheten om naturkrisen kloden rundt.

Blant annet har antall søk på Google etter begreper knyttet til naturmangfold og naturkrisen økt med 16 prosent siden 2016. Aller størst er økningen i asiatiske land som Indonesia, Pakistan og India.  

Engasjementet har økt i takt med at vi stadig får mer kunnskap om hvor dramatisk naturkrisen er i ferd med å bli. Vi mister natur i en alarmerende fart.

Siden 1970 har mengden ville dyr i verden gått ned med i gjennomsnitt 68 prosent. FNs naturpanel har anslått at én million arter står i fare for å bli utryddet.   

Digital aktivisme på vei opp  

EIU har også målt antall twittermeldinger som handler om naturmangfold og naturtap. 

Siden 2016 har antallet gått opp med 65 prosent, mens en rekke større personligheter, institusjoner og påvirkere har brukt plattformene sine til å spre budskapet på vegne av naturen, ifølge rapporten.  

–  Naturkrisen er her, og vi ser den tydeligere enn noensinne. Se bare på koronakrisen og de enorme konsekvensene den har fått. Avskoging og ulovlig handel av ville arter øker faren for at nye og verre pandemier vil ramme oss i fremtiden. Denne rapporten viser at det gjør inntrykk på folk verden over, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.  

Verden kan komme sammen om løsningen  

Hun er optimistisk for fremtiden etter å ha sett bevisene for det økende engasjementet og den digitale aktivismen. 

Hele 159 millioner underskrifter har blitt samlet inn naturrelaterte kampanjer de siste fem årene.  

– Dette engasjementet er så viktig. Det er nemlig ikke for sent å snu utviklingen og sørge for at mennesker kan leve av og i harmoni med naturen. I oktober 2021 skal verdens ledere bli enige om en ny Naturavtale, som skal redde naturen slik Parisavtalen skal begrense klimaendringene. Jo mer vi krever handling fra våre ledere, dess mer effektiv vil en slik avtale kunne bli, sier Andaur.