Energikommisjonen: Krever tiltakspakke for energisparing

Kommisjonen er delt i mange spørsmål, men helt samstemte om at det trengs et nasjonalt effektiviseringsløft. Energieffektivisering er den største «energikilden» kommisjonen peker på.

- Energisparing er det tiltaket som kan gjennomføres raskest, uten konflikt og naturinngrep. Her må regjeringen følge opp umiddelbart med en kombinasjon av krav, veiledning og tilskudd, sier Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen i en kommentar rett etter fremleggingen.

- Energisparing må løftes langt høyere på agendaen enn det er i dag. Hvis vi ikke gjennomfører denne effektiviseringen, vil konsekvensene for naturen og miljøet ved økt kraftutbygging bli vesentlig større. Det kan vi ikke godta.

Må dreie innsatsen

Det har vært mye snakk om energieffektivisering. Alle virker å være enige i behovet, men til nå har svært lite skjedd. Utvalget foreslår et energisparingsløft for boliger og yrkesbygg og innføring av energistandarder for bygninger som samordnes med energimerke-, støtte- og låneordninger.

- Sparing er den sentrale nøkkelen for å kunne dekke behovet for kraft uten å overbelaste natur og miljø. Men da må man dreie innsatsen fra å subsidiere folks strømregning til å subsidiere folks strømsparing, sier Gulowsen.

Vindkraftutbygging på land foreslås begrenset til allerede industrialiserte og nedbygde områder. Dette er helt i tråd med Naturvernforbundets politikk. Vindkraftutbyggingen i Norge kom svært skjevt ut i og med at man bygde ut der vindressursene var optimale, og ikke tok hensyn til andre verdier enn maksimal inntjening og strømproduksjon. Natur, friluftsliv og urfolk ble lidende.

- Tiden for nedbygging av natur for kraft må være over. Det gjelder både vindkraft, vannkraft og eventuelt andre kilder, sier Gulowsen.

Kommisjonen setter et mål om 40 TWh ny kraftproduksjon. Grunnlaget for å sette et slikt mål er spinkelt. Klimapolitikken er i stadig endring og vil gi nye føringer for energipolitikken.
– Vi har store forventninger til at klimautvalget Klima2050s rapport, som kommer mot slutten av året, skal gi føringer som viser vei til en mer sirkulær økonomi med lavere energibehov, sier Gulowsen.

Andre positive trekk i kommisjonens rapport er:

• Satsning på solkraft
• Vurdering av sertifiseringsordning for miljøkartlegginger før kraftutbygginger
• Folkeretten, menneskerettigheter og urfolksrettigheter skal respekteres og ivaretas

Foreslår tiltakspakke

Energikommisjonen mener forbruket i bygg kan reduseres med 15-20 TWh innen 2030. Alle er enige om at energieffektivisering i bygg er nødvendig og har et stort potensial. Likevel er det få virkemidler på plass for oppgradering av eksisterende bygg. Naturvernforbundet oppfordrer til et tverrpolitisk samarbeid for raskt å etablere nødvendige virkemidler.

En effektiv pakke må inneholde både krav og tilskudd, i tillegg til god veiledning.

Naturvernforbundet har foreslått et sett med virkemidler som hver for seg og i samspill vil bidra til å frigi verdifull strøm til nye formål:

• Krav til minimum energistandard i bygg.  De dårligste byggene må oppgraderes innen 2030 og alle skal ha energimerke A innen 2050 (med unntak for historiske bygg, enkle fritidsboliger mm)
• Krav om energimerking og plan for oppgradering utført av fagperson for alle boliger bygd før TEK 1987. Det skal kunne gis «mangellapp» som må utbedres ved salg /utleie. 
• Oppgradering/utskiftning av komponenter må minimum følge dagens energikrav.
• One-stop-shop med rådgivning og energimerking med tiltaksplan som utløser tilskudd og lån.
• Tilskudd til energioppgradering og enkelttiltak av høy kvalitet. Enova-avgiften (1 øre/kWh) øremerkes til standard oppgradering av eldre bygg/tekniske installasjoner. 
• Obligatorisk bruk av grønne leiekontrakter med fordeling av kostnad/besparelse ved energioppgradering. 
• Krav om energioppfølgingssystem (EOS) for alle brukere over 100 000 kWh/år.