I mange år har MSC og ASC vært to sterke og troverdige sertifiseringsprogram. Imidlertid er det økende bekymringer rundt påliteligheten til standardene. Noen kontroversielle fiskerier har blitt sertifisert, til tross for bekymringer fra WWF og andre. 

– WWF ønsker å forbedre både MSC- og ASC-standardene, men våre forsøk har så langt ikke ført til de forbedringene som vi mener kreves. Derfor har vi kommet i en situasjon der vi ikke automatisk kan si at alt sertifisert fiske oppfyller våre kriterier for bærekraftig fiske eller oppdrett. Konsekvensen blir at ikke alle MSC- og ASC-sertifiserte produkter automatisk er grønne valg i vår sjømatguide, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur. 

Årets utgave av Sjømatguiden lanseres på den internasjonale dagen for verdens hav, onsdag 8. juni.  

Sertifisering ikke tilstrekkelig 

Livet i havet har gått dramatisk ned de siste 50 årene. Overfiske og manglende kontroll av fiskerier er fremdeles store utfordringer, både i våre farvann og globalt. Om vi skal få bærekraftig sjømat på tallerkenen, trenger vi derfor bedre regler for en del av fiskeriene og også mer effektiv kontroll. 

– Sertifisering har vært et viktig verktøy for WWF, og sertifisert fisk og skalldyr har flere fordeler. De er sporbare, fangsten er lovlig, og fiskeriene som deltar i ordningen frivillig jobber for bærekraft. Å velge sertifisert kan ofte være bedre enn å gå for liknende produkter uten merking. Samtidig ser vi at sertifisering alene ikke er nok for å sikre bærekraftig forvaltning, og dessverre er det etter hvert flere sertifiserte fiskerier som ikke er gode nok, sier Andaur.  

Hun nevner fiske på arten orange roughy utenfor New Zealand og ulike tunfiskarter i Atlanterhavet og Stillehavet som eksempler på hvor WWF har hatt innvendinger mot sertifisering.  

Ikke lenger på grønt  

Også i Norge har vi eksempler på at sertifisering ikke har ført til de endringene som trengs. Siden 2010 har det vært et kriterium i sertifiseringen av torskefisket i nord å få på plass en gjenoppbyggingsplan for kysttorsken. Denne planen er dessverre ikke god nok, og dermed ser vi ingen bedring i kysttorsk-bestanden. WWF har også jobbet i flere år for å få rekefisket i Nordsjøen og Skagerrak MSC-sertifisert, men også her er det mangler i sertifiseringen. Som en konsekvens får reker fra Nordsjøen og Skagerrak rødt lys i Sjømatguiden.  

– Nå er det på tide at fiskeri- og havministeren følger anbefalingene fra Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet som sikrer at rekefisket blir bærekraftig, sier Andaur. 

Blant annet må krepsehullet i risten som sitter i trålåpningen bort. Dette hullet gjør at mye småfisk fanges helt unødvendig. I tillegg må også oppsamlingsposen, som fanger blant annet småkveite, torsk og pigghå, legges på hylla. Næringen er heller ikke god nok på å rapportere fangster av småreker. De siste årene er det kun når Kystvakten gjør inspeksjoner selv at områder med mye småreker blir stengt. 

– Vi ønsker at både reker og all annen sjømat skal være på grønt lys i Sjømatguiden, men da må politikerne komme på banen, sier Andaur og legger til: – Vi må få økt sporbarhet fra hav til tallerken, bygge opp igjen svake bestander og reparere ødelagte økosystemer. Hvilken sjømat vi spiser i dag, avgjør hvordan havet, fisken og oss mennesker har det i fremtiden. Bevisste valg hos forbrukere kan være med på å sikre endringer i fiskeri- og oppdrettsnæringen som gjør at vi kan spise mye mer sjømat fra et sunt og velfungerende hav, sier Andaur. 

 

Om Sjømatguiden 

• Sjømatguiden, WWFs forbrukerguide for fisk og skalldyr, hjelper forbrukere, dagligvarehandel og restauranter å velge bærekraftig sjømat, bidra til WWFs arbeid for å verne marine økosystemer og stoppe overfiske. 
• Sjømatguiden er bygget opp etter trafikklyssystemet. Arter som får grønt lys kan du spise med god samvittighet, arter på gult kan du velge av og til, og arter som får rødt lys bør du styre unna. 
• Fisket vurderes etter tre kriterier: hvordan det går med bestandene, om forvaltningen og kontrollen er effektiv, og fiskets påvirkning på økosystemet. For oppdrettsarter vurderes det hvor fôret kommer fra, hvordan oppdrettet foregår og miljøbelastningen fra det.  
• “Rødt lys” i Sjømatguiden må ikke forveksles med Artsdatabankens rødliste for truede arter. 
• WWFs vurderinger og råd er basert på offentlig tilgjengelige vitenskapelige data. 
• Nytt i år er at produkter som er MSC- eller ASC-sertifisert ikke lenger automatisk kan ansees som produkter med grønt lys. 
• Guiden ble lansert i Norge for første gang i 2008. Den oppdateres årlig.