Endrer ikke grensen for kongekrabbefisket

- Kongekrabben er en introdusert art som påvirker havbunnen. Å utvide det kvoteregulerte området for kongekrabbe kan ha store konsekvenser for naturmangfoldet. Det vil medføre en risiko for økosystemet som vi i dag ikke har nok kunnskap til å vite konsekvensen av, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Begrense spredning

Forvaltningen av kongekrabbe er todelt. Skillet går i dag ved 26 grader øst, omtrent midt i Nordkapp kommune. Øst for denne grensen forvaltes krabben som en ressurs som skal bidra til jobber og lønnsom næringsvirksomhet. Her er fangsten regulert gjennom kvoter. Vest for grensen er det fritt fiske, for å hindre at kongekrabben sprer seg videre. 

Tidligere var det kun fiskere bosatt i Øst-Finnmark som kunne få kongekrabbekvoter. Stortinget vedtok i fjor å åpne opp for at fiskere også fra Vest-Finnmark kunne delta i det kvoteregulerte fisket. Vedtaket førte til at det ble stilt spørsmål ved den geografiske grensen.

Vitenskapelige studier

Fiskeri- og sjømatministeren har i samråd med klima- og miljøministeren vurdert hvilke konsekvenser det vil ha for naturmangfoldet å flytte grensen for det kvoteregulerte området. Konklusjonen er at den geografiske grensen ikke bør flyttes.

- Gjennom dagens forvaltning oppfyller vi Norges folkerettslige forpliktelser til å begrense spredning av fremmede arter, samtidig som vi bidrar til å opprettholde en lønnsom næring, sier fiskeri- og sjømatministeren.

Havforskningsinstituttet har gjennomført flere studier av kongekrabbens effekter på økosystemene på havbunnen. Studiene viser at kongekrabbens jakt på andre arter kan medføre at noen arter kan bli helt borte, og endre bunnfaunaen over tid. Miljødirektoratet støtter Havforskningsinstituttets vurdering.