”Går ikke dette egentlig litt for bra?”

Det er en tanke som kan finne på å slå ned i henne, ofte nærmest ut av ingenting. Følelsen av at alt dette gode hun opplever ikke kommer til å vare, men smuldre opp mellom fingrene og forsvinne, fordi alt som er fint også er skjørt og forgjengelig.

Solitude, albumet som slippes 12. mai, er det endelige resultatet av mye selvpålagt alenetid. En iskald vinterdag i slutten av januar 2022, pakket 24 år gamle Emelie Hollow fra Vinterbro i Ås med seg gitar, mikrofon og et lite keyboard og innlosjerte seg på en avsidesliggende hytte i Rondane, bare for å, som hun sier, ”se hva som skjedde”. Planen var å sette opp et lite innspillingsstudio i ett av uthusene; isteden er de fleste av sangene på Solitude laget foran peisen i løpet av en uke i ensomhet. Det nakne og sparsommelige uttrykket fra hytta var noe hun søkte å bevare da hun tilbake i Oslo tok låtene med seg inn i studio, samtidig som hun, de gangene det føltes naturlig, tillot seg selv å tenke stort og være pompøs, uten å holde igjen, med det resultat at flere av låtene er supplert med strykere og store koringspartier, alt sammen jobbet frem i spann med hennes faste produsent, Carl-Victor Guttormsen.

Hør hele albumet her: https://EmelieHollow.lnk.to/Solitude

 ”Jeg har mine røtter i låtskriving, men etter hvert har jeg opplevd det som utrolig fint å kunne komme ut på scenen med låtene, og å være artist. Kanskje har jeg skjult meg litt som låtskriver, og brukt låtskrivingen som selvterapi, men som artist får jeg en mulighet til å åpne denne terapidøren for andre. Dele det jeg har erfart, på samme måte som jeg selv lærte av artister som viste frem sine følelser og tanker”.

I flere år figurerte Emelie Hollow i bakgrunnen, blant annet som med-låtskriver (og gjestevokalist) på Alan Walkers monsterhit ”LILY”, hvis antall strømminger nylig bikket tre milliarder, og som med-låtskriver på ”Fallen Angel”, låten Tix representerte Norge med under Eurovision-finalen i Rotterdam i 2021. Emelie Hollows musikalske samarbeid har i det hele tatt etter hvert blitt mange: Dagny, Seeb, Ruben, Emma Steinbakken, Victoria Nadine, Alexander Oscar, Jesper Jensen og Skaar er bare noen av de andre artistene som fins i kontaktlista, og hun ble da også nominert til Spellemannpris i 2021 i kategorien Årets låtskriver for sin samlede produksjon.

I 2021 tok imidlertid Emelie skrittet helt ut med sitt første soloalbum, Half the Story, og på ett tidspunkt lå fem av låtene fra albumet inne på landets radiospillelister samtidig.

Der debutalbumet Half the Story var en form for egenterapi etter et samlivsbrudd, kommer Solitude fra et lysere sted, skrevet og spilt inn i en periode der hun har gått rundt og vært forelsket. Og likevel, det fins i låtene om ikke et mørke, så i alle fall skygger av tvil. Sangene på albumet opptrer i par, og representerer dualiteten av følelser en kan ha når man blir forelsket. Låtene er som tvillinger som går sine egne veier, eller som trekker i hver sin retning. Albumet er i det hele tatt bygd konseptuelt rundt en rekke ulike tvillingpar, låter som opptrer to og to og nærmest snakker med hverandre, eventuelt om hverandre, bak den andres rygg.  

”Jeg tenker på det litt som Rødhette og Ulven. Rødhette er Forelskelsen, på vei gjennom skogen; glad, bekymringsløs, nesten litt naiv, helt uten å ane at Tvilen, i Ulvens skikkelse, lurer i buskene. En låt som I Could Lie Here Forever handler for eksempel om opplevelsen det er å våkne opp til late, stressfrie dager da man ikke skal noe, men så har den sin tvillingsang, But Life Gets in the Way, som er livet som hamrer på døra og skriker at du må stå opp”.

Dualismen kunne merkes allerede på førstesingelen I Don’t Believe It fra albumet. Ikke nødvendigvis så mye når låten sto alene – dragkampen oppstår isteden i det den møtte sitt lysere motstykke, No One’s Ever Looked at Me Like That.

”Det er to låter som er delvis født ut av frustrasjonen over at man ikke er bedre i stand til å styre sitt eget tankesett, men isteden lar seg suge opp av selvdestruktive tanker og følelser. Du opplever noe som du vet er bra, og du kjenner det fysisk, likevel er det denne lille stemmen som sier at det ikke fins noen som kan elske deg og at du ikke må la deg rive med”.

I Don’t Believe It var listet på P3 og fikk svært god omtale der, så vel som i Aftenposten, Dagsavisen, NRK og 730. Om den påfølgende singelen Take My Love og det mørkere motstykket Please Don’t Give It Away, sluppet i februar, mente Aftenpostens anmelder at Take My Love lovet særdeles godt for det kommende albumet: ”Et drivende trommesett og energisk synthpop resulterer i en spretten affære det er lett å bli litt revet med av. Vokalen flyter vakkert over kompet, med catchy hooks og dynamiske skifter mellom ømt og tøft”. 730 stemte i, det samme gjorde NRK P3:

«Når refrenget kicker inn, tenker jeg umiddelbart på storhetstiden til svenske Robyn, med deilig bruk av stor synth og energiske trommer. Og hva med den vakre stemmen til Hollow, spør du? Jo, det er en stemme jeg brått kunne lista til topps over de mest unike vi har i Pop-Norge.» 

Nylig slapp Emelie også tredje singel fra albumet, pop-perlen You're So Good To Me. Denne er listet på P3.  

Endelig er både våren og Emelie Hollows andre album her <3