Universitetet i Bergen (UiB)

En verden på flukt

Del

En ett-åring skyller i land på Karmøy. Moria-leiren i Hellas brenner til grunnen. Danmark vil sende asylsøkere til mottak i utlandet. I Syria fortsetter borgerkrigen å drive millioner av mennesker på flukt på tiende året. Verden har aldri hatt mer bruk for FNs flyktningkonvensjon enn i 2021 – året den fyller 70 år.

Søndag 20. juni er det verdens flyktningdag.

Umulig å opprettholde smittevern i flyktningleirer

Esperanza Diaz leder det nystiftede Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen (UIB) og har fulgt koronapandemien tett. Hun mener den har hatt katastrofale konsekvenser, både for de som er på flukt og for flyktningenes helse.

– For flyktninger generelt har pandemien vært en katastrofe. Fordi grenser er blitt stengt, har ikke flyktninger kunne komme seg til Norge eller andre land. På steder som Lesbos og i flyktningeleirene kan folk ikke vaske hendene en gang. Munnbind kan du bare glemme. Tenk deg situasjonen og hvordan du kan beskytte deg mot et virus når du bor oppå hverandre og ikke har ordentlige sanitære forhold, som toaletter, sier Diaz.

– De som omsider kom til Norge ble møtt av strenge koronatiltak og at offentlige kontorer ofte var stengt. Dermed hadde nye flyktninger ikke noe kontor å forholde seg til. Også de som hadde gått kort tid på skole for å lære norsk mistet all mulighet for å praktisere norsken. Når det gjelder helse så visste de ofte ikke hvor de kunne henvende seg. Det er et under at enkelte av disse gruppene ikke har hatt større smitte av korona. Ikke sånn at de har unngått korona fordi de har fulgt regler, men fordi de har vært isolert.

Ifølge UDI var det et kraftig fall i antall flyktninger og asylsøkere som kom til Norge i pandemiåret 2020. Dette er blant de laveste tall i nyere tid.

Krise i det østlige Afrika skaper ny flyktningstrøm

Lovise Aalen er seniorforsker på Chr. Michelsen Institutt (CMI) og spesialist på sosiale, økonomiske og politiske forhold på Afrikas horn, med særlig ekspertise på Etiopia, Eritrea og Sudan.

– Det er en enda mer sårbar situasjon i alle disse tre landene i 2021. Mye på grunn av krigen i Tigray-provinsen i Nord-Etiopia, som brøt ut i november 2020. Denne har vidtrekkende konsekvenser for alle de tre landene. Eritrea har allerede hatt et høyt antall flyktninger i mange år, der mange har flyktet over grensen til Nord-Etiopia og blitt boende i flyktningleirer der eller flyktet videre til Sudan, sier Aalen.

Bakgrunnen for krigen bunner i en konflikt mellom Tigrayfolkets Frigjøringsfront (TPLF), som før ledet Etiopia og som nå styrer i Tigray-provinsen, og den føderale regjeringen ledet av fredsprisvinner Abiy Ahmed. Den har ført til en massiv humanitær krise, sivile tap og matmangel. Det økte konfliktnivået har ikke bare store konsekvenser for den tigreanske befolkningen, men også for eritreere på flukt.

– Det som er viktig for flyktningstrømmen er at den føderale regjeringen i Etiopia har fått hjelp av eritreiske styrker i kampen mot TPLF. Eritreiske styrker har brukt konflikten for å gå til angrep på sin egen befolkning som har flyktet til Nord-Etiopia. En del eritreiske flyktninger er blitt tvunget til å flytte tilbake til Eritrea og er blitt utsatt for straff ved retur.

Fra Afrika til Middelhavet og Europa

Ifølge CMI-forskeren er det nå krisestemning i det østlige Sudan.

– Nå har vi også en stor strøm av nye flyktninger fra Tigray som flykter over grensen til Sudan. Det skaper en økende byrde på lokale og nasjonale myndigheter i Sudan. Dette kommer på toppen av en lang historie med flyktningstrømmer fra både Etiopia og Eritrea til det østlige Sudan, sier Aalen.

Denne nye bølgen forplanter seg videre, ved at flyktningene drar via Khartoum videre til Libya og over Middelhavet.

Veien til Europa via båt er risikabel. Og for mange dødelig. Ifølge den Internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), mistet minst 983 mennesker livet på flukt på det sentrale Middelhavet i 2020. Mellom 2014-2018, druknet 200 barn i Middelhavet, rapporterer IOM. Men mørketallene er store, IOM estimerer at 70 prosent av alle dødsfall i Middelhavet aldri blir registrert.

Flyktninger får vedvarende helseproblemer

I studien CHART har professor Esperanza Diaz og kolleger sett på helsetilstanden til syriske flyktninger som er kommet via Libanon til Norge. Studien, som avsluttes i år, viser interessante trekk om flyktninghelse – både fysisk og psykisk:

– I utgangspunktet er flyktninger en gjeng med relativt friske mennesker, selv om opptil en tredjedel kan ha symptomer på psykisk belastning under flukten. Men når de har bodd i Norge i rundt ett år blir helsen deres bedre, sier professor Diaz og fortsetter:

– Etterpå blir likevel situasjonen dårligere igjen. Dette har litt med situasjonen de opplever i Norge å gjøre, der de sliter med integrering og opplever vanskeligheter med å komme i arbeid. I forholdet mellom menn og kvinner kan det også være en stressende faktor å innta nye roller i det norske samfunnet, mens de hjemme forsøker å beholde et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster slik de opplevde i hjemlandet. Dette med kjønnsbalanse er vanskelig på flere vis.

Om Universitetet i Bergen (UiB)

Universitetet i Bergen (UiB)
Universitetet i Bergen (UiB)
Postboks 7800
5020 Bergen

+47 55 58 00 00http://www.uib.no

Følg pressemeldinger fra Universitetet i Bergen (UiB)

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Universitetet i Bergen (UiB) på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Universitetet i Bergen (UiB)

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom