En sakte men sikker død for næringslivet vårt

Det sies at:

“Vanskelige tider skaper sterke menn. Sterke menn skaper gode tider. Gode tider skaper svake menn. Og svake menn skaper vanskelige tider.”

Dette ordtaket har dessverre vist seg å være korrekt gang på gang opp igjennom hele menneskets historie. Enten vi snakker om Romerriket, det Spanske Imperiet eller om vi snakker om Norge i dag. Spania var på 1500-1600 tallet i en veldig unik posisjon, Spania var på dette tidspunktet det rikeste og mektigste landet i hele Europa, ja noen vil også påstå hele verden. 

Deres makt kom i stor grad fra deres enorme sølvgruver i latin Amerika. Selv om Spania ble det rikeste landet i Europa, så er det ikke sikkert at det nødvendigvis var en god ting for landet i seg selv. Ettersom rike land har en tendens til å legge ut på svært irrasjonelle og ofte utrolig kostbare prestisjeprosjekter. Enten vi snakker om Karl den femte av Spania sin visjon om et forent Sentral-Europa, eller at vi snakker om Erna Solbergs Agenda 2030. 

Nå vil jeg ikke sammenligne Karl den femte av Spania med Erna Solberg.

Men det begge disse lederne har til felles, er at deres visjoner ble langt dyrere enn det begge to hadde forventet, og næringslivet ble de store taperne. 

Det hjalp dessverre lite at Spania hadde et fjell av sølv å ta av, når lederne av landet ikke viste hvordan de skulle styre økonomien. Det et land trenger er ikke nødvendigvis et fjell av sølv eller et stort oljefond. Ser vi på de landene som har klart seg best opp igjennom historien, så er det land som har hatt et sterkt bredt privat næringsliv, med lite statelig innblanding, forutsigbarhet og god infrastruktur. 

Bare se på Storbritannia og Nederland på 1500 tallet og frem til 1700 tallet. Tilnærmet all deres ekspansjon var drevet av individer og selskaper som startet opp som små handelsselskaper og ble til slutt globale supermakter, slik som Det Britiske Øst India Kompaniet eller Det Nederlandske Øst India Kompaniet. 

Storbritannia og Nederland hadde ikke tilgang til et fjell av sølv, disse to landene ble globale supermakter ved at de hadde et sterkt privat næringsliv. Disse landene la grunnlaget og hadde et regelverk slik at private selskaper kunne vokse og ekspandere internasjonalt. Selskapene fra disse landene ble ikke skattet i hjel eller overregulert slik som de ble i mange andre land, som for eksempel i Spania.

Norge på 1900 tallet var også i en situasjon der hvor næringslivet ble støttet og oppmuntret til å ekspandere. Se på Norge fra 1880 til 1980. Norge gikk fra å være et av Europas fattigste land, til å bli ett av Verdens rikeste land. 

Mange vil si at grunnen til at Norge ble et av verdens rikeste land

Var fordi vi fant oljen i Nordsjøen. Men grunnen til at Norge klarte å få til en slik økonomisk utvikling ble langt lenge før oljen ble funnet i Nordsjøen. 

Jeg vil for eksempel peke på Sam Eyde som en av grunnene til at Norge utviklet seg i den retningen den gjorde. Sam Eyde var en industriherre og politikker som dro Norge inn i den moderne æraen. Sam Eyde var en visjonær og burde være en helt innen Norsk næringsliv den dagen i dag, han så ting som andre mennesker enda ikke hadde sett. 

Sam Eyde kombinerte kapital og maskiner fra Europa med Norges utrolige naturresurser, og resultatet ble selskaper slik som Norsk Hydro og Elkem. Dette resulterte i en økonomi i utrolig vekst og økt levestandard i Norge. 

Norges handelsflåte var på dette tidspunktet en av verdens største, og den konkurrerte med verdens supermakter om handelsdominans på de syv hav. Den Norske handelsflåten var faktisk så viktig under den andre verdenskrigen at ifølge Sir Winston Churchill var de Norske sjøfolk i handelsflåten under den annen verdenskrig verd mer enn en million soldater. 

Den Norske handelsflåten var ikke statelig eid, den var eid av mange ulike skipsredere, som har bygget rederiene sine opp langs Norskekysten. 

Hva har skjedd med det Norske næringslivet etter at vi fant oljen? 

• Hvor har den Norske handelsflåten gått? 
• Hvor har den Norske industrien gått? 
• Hvor har det Norske næringslivet gått? 

Alle disse spørsmålene kan relativt lett besvares ved at det Norske næringslivet har blitt byråkratisert i stykker. Mye av den Norske tungindustri ble lagt ned eller plukket fra hverandre og sendt til Chile og Kina på 1990 tallet.  Den Norske handelsflåten ble tvunget til å flagge ut av landet, ettersom de ble skattet i hjel i Norge. Mange Norske selskaper har gjort det veldig bra utenlands, men de har sett seg nødt til å flagge ut, ettersom forholdene har vært lite gunstige i Norge.

Norge er allikevel i en helt unik posisjon.

Vi har et land som har utallige naturresurser, vi har en godt utdannet befolkning. Vi har en rekke store selskaper i Norge og et næringsliv som har de internasjonale kontaktene som skal til for å kunne ekspandere.

I Norge i dag så er det dessverre slik at vi har et veldig svakt næringsliv, bare se på hvor mye kronekursen har beveget seg den siste tiden, på grunn av svingninger i oljeprisen. Den Norske økonomien er derfor ikke så diversifisert som vi lenge har trodd. Norge bør ikke bare være et råvareproduserende land, men vi må også foredle våre egne råvarer i landet, for å få mer ut av verdikjeden. 

Se på den Norske fiskerinæringen. Det blir for eksempel fisket fisk i hele Norge, fisken blir så sendt til utlandet for å bli filetert og videreforedlet, så importerer vi ferdigproduktet tilbake, og dermed mister vi en stor del av verdikjeden, og mange godt betalte arbeidsplasser i distrikts Norge. 

Dersom vi ser oppover langs Norskekysten på de store og prestisjetunge verftene. De har hundrevis av ansatte og omsetter for hundrevis av millioner i året. Her er det lett å glemme, at mange av disse ble startet opp av mennesker som bare hadde to tomme hender og en liten båtslipp. Disse entreprenørene og verdiskaperne, hadde ofte det til felles at de hadde lese og skrivevansker. 

Med dagens papirmølle

Ville trolig mange av disse gründerene aldri startet opp. Vi har ikke råd til å regulere bort fremtidens Sam Eyde, Svend Foyn eller Kjell Inge Røkke.

Det Norske næringslivet blir i dag slaktet i form av skyhøye skatter. Næringslivet blir hele tiden pålagt krav og uforståelige reguleringer, som man gjerne må være jurist for å forstå. Terskelen for å få lov til å starte opp i Norge blir dessverre bare høyere og høyere. Barrierene er snart så høye at vanlige mennesker ikke lengre har muligheten til å starte opp for seg selv. 

Det er dessverre slik at man kan klippe en sau mange ganger, men man kan bare slakte den en gang, og slik er det dessverre med næringslivet også. Hvis bedriftene blir regulert og beskattet bærekraftig, vil skatteinntektene øke år for år. Skattlegger man næringslivet så hardt at mange bedrifter går konkurs, og gjør byråkratiet så komplisert at det er ingen som er villige til å satse i Norge. Da vil skatteinntektene minske år for år, og sysselsettingen og levestandarden i Norge vil se betydelig annerledes ut enn det den gjør i dag.

Et stort og tungrodd byråkrati skaper ingen verdier, de bare forvalter de verdiene som er skapt, og i mange tilfeller bremser et stort byråkrati den økonomiske utviklingen for næringslivet, for det er næringslivet som skaper verdiene. 

Mitt navn er Tobias Rosendal Bech, jeg er 20 år, nestleder i ungdomspartiet DKU, og jeg eier og driver eget firma. Vi i DKU ønsker tips og råd om hva slags næringslivspolitikk næringslivet selv mener Norge er best tjent med. La oss sammen skape et sterkt Norsk næringsliv, et næringsliv som er konkurransedyktig, innovativt og som kan sysselsette det Norske folk, i gode og dårlige tider!