En helsvart dag for ulven og naturen

– Dette er rett og slett en naturtragedie. Med denne dommen vil ulven i Norge forbli kritisk truet i overskuelig fremtid, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Høyesterett frifinner staten og har kommet fram til at tre vedtak om lisensfelling av 31 ulver var gyldige.

Ingen ulv får leve utenfor sonen

WWF Verdens naturfond mener det er særlig oppsiktsvekkende at dommen fra Høyesterett i praksis sier at det ikke skal være ulv utenfor ulvesonen.

– Det betyr at ulven kun skal få leve på 5 prosent av Norges areal. For 20 år siden var ulvesonen i Norge på 50 prosent, men den har stadig krympet, sier Andaur.

Spørsmål om naturens rettssikkerhet ikke avklart

WWF hadde håpet at Høyesterett ville avklare grunnleggende prinsipper om rettssikkerheten til norsk natur, i en tid hvor naturtapet er omfattende også i Norge. Dette er prinsipper som sier noe om hvilket ansvar staten har for å forvalte truede arter. Det har dessverre ikke Høyesterett gjort.

WWF mener også det er vanskelig å forstå hvordan Høyesterett har kommet frem til at
Bernkonvensjonen ikke pålegger Norge å ta ansvaret for den norske delen av bestanden, gitt at overlevelsen til hele den sørskandinaviske bestanden som lever både i Norge og Sverige ikke er truet.

– Her skjønner vi rett og slett ikke Høyesteretts tankegang, ulven er jo truet også i Sverige, sier Andaur.

I dommen fremkommer det at Høyesterett mener det er i tråd med Bernkonvensjonen å forvalte en truet art ned mot et politisk bestemt bestandsmål. WWFs klare innvending mot dette er at det politiske bestandsmålet ikke har vitenskapelig begrunnelse. Bernkonvensjonen er en konvensjon som først og fremst skal sikre at medlemslandene tar vare på sine truede arter og tar det ansvaret.

– Men både dommen fra Høyesterett og norske politikere har lett med lupe for å finne smutthull for å slippe unna dette ansvaret, sier Andaur.

Igjen taper naturen

I går kom den foreløpige rødlisten fra Artsdatabanken som viser at utviklingen for naturen i Norge går i feil retning. Det er flere arter som kommer inn på lista enn som går ut, og flere arter som får dårligere status enn bedre. Ulven er fremdeles listet som kritisk truet.

– Det som er den største tragedien med denne dommen, det virkelig svarte kapitlet, er at den er en del av en utvikling hvor naturen alltid taper i møte med alle andre interesser.

Verden og Norge står i en akutt naturkrise. Det er med stor fortvilelse WWF mottar en rettslig avgjørelse som legitimerer forvaltning av en truet art på en måte som opprettholder faren for utryddelse.

Andaur forteller at nå skal dommen leses grundig før WWF tar stilling til arbeidet videre.

– Men vi kan slå fast at ulven nå vil gå en svært usikker fremtid i møte.

Bakgrunn for saken

WWF Verdens naturfond gikk høsten 2017 til søksmål mot staten, ved Klima- og miljødepartementet, med påstand om at den norske rovdyrforvaltningen strider mot Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Ulven er totalfredet og står oppført som kritisk truet på den norske rødlisten, med ekstremt høy risiko for å dø ut.

WWF tapte i Oslo tingrett, men Borgarting lagmannsrett konkluderte med at felling av ulveflokkene Julussa og Osdalen var ulovlig, og at myndighetene har senket terskelen for å skyte ulv mer enn det lovverket gir dem anledning til.

Begge parter anket saken til Høyesterett. WWF anket fordi dommen fra lagmannsretten ikke svarte på viktige spørsmål om naturens rettssikkerhet i et større perspektiv, og på hvilket ansvar staten har for å ta vare på alle truede arter som hører hjemme i Norge.

Om Bernkonvensjonen

Bernkonvensjonen er en europeisk konvensjon om vern av ville planter og dyr og deres naturlige leveområder. Den ble vedtatt i 1979 og ratifisert av Norge i 1986. Stortinget har samtykket til ratifikasjon. Konvensjonen er gjennomført i norsk rett gjennom viltloven som regulerer og gir hjemmel til å forby jakt, samt gjennom naturmangfoldloven.