En av fem kjøpere av brukte boliger er misfornøyde med kjøpet

Hvordan oppleves prosessen rundt kjøp og salg av brukte boliger blant dem som har vært aktive i boligmarkedet i løpet av de siste tre årene?

Overraskende mange var misfornøyde med kjøpet, viser en undersøkelse Alexander Schjøll og Christian B. H. Thorjussen ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet, har gjort for Barne- og familiedepartementet. Anledning er at avhendingslova, den viktigste loven for kjøp og salg av brukte boliger, er blitt revidert. Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant kjøpere og selgere av brukte boliger de siste tre årene.

Høyt konfliktnivå

– Vi finner at én av fem boligkjøpere var misfornøyde med boligkjøpet sitt. Av dem som var misfornøyde, endte 35 prosent opp med å klage. Klagen går vanligvis til megler eller et forsikringsselskap. Rundt halvparten av klagerne fikk helt eller delvis medhold, sier Schjøll.

Boligkjøpere som klaget eller vurderte å klage på boligkjøpet er klassifisert som misfornøyde boligkjøpere.

– Et høyt konfliktnivå tyder på en vesentlig markedssvikt, der mange ressurser går med til advokater og rettsbehandling. Sett fra et samfunnsøkonomisk synspunkt er dette uheldig, påpeker Schjøll.

Hvorfor klage?

De vanligste feilene som gjorde at boligkjøperne var misfornøyde var feil i det elektriske anlegget, byggefeil og feil i VVS-systemet.

– Manglende kunnskap om boligen hos kjøper er den viktigste grunnen til at man klager.

– Forsikring øker sannsynligheten for å klage, mens en god tilstandsrapport reduserer klagesannsynligheten, sier Thorjussen.

Mangelfull kunnskap om regelverk

Hva betyr det at boligen er «solgt som den er»? Dette er et punkt som forvirrer svært mange boligkjøpere.

For å undersøke dette ble respondentene i undersøkelsen spurt om hva «solgt som den er» betyr.

De fleste har en delvis riktig oppfatning av hva «solgt som den er» betyr, nemlig at man fortsatt kan klage på skjulte feil og mangler. Det at disse manglene må overstige en verdi på minst 5-6 prosent av kjøpesummen er det derimot så få som 13 prosent av respondentene som visste.

Boligkjøp er en vanskelig prosess

– Vi finner at kunnskapen om regelverket – avhendingslova – er mangelfull, sier Schjøll.

– Det er flere ting i studien som tyder på at boligkjøp er en vanskelig prosess for mange. Vi tror at konflikter mellom kjøper og selger kommer av manglende informasjonsflyt fra selger til kjøper, i kombinasjon med manglende kunnskap om regelverket, sier han.

– Samtidig er det åpen budgivning kort tid etter visning, man må bestemme seg fort. Alt dette tror vi fører til et unødvendig høyt konfliktnivå.

Tilstandsrapport demper konflikter

I den nye avhendingslova er formuleringen «solgt som den er» tatt bort.

– Det kan være gunstig, siden vår studie viser at folk har dårlig forståelse av hva det betyr. Uansett hva lovteksten sier, bør kjøpere og selgere få bedre opplæring. Bedre kunnskap vil trolig dempe konfliktnivået, sier Schjøll.

Hvordan man skal få til bedre informasjonsflyt er et åpent spørsmål, mener forskerne.

– Vi finner at en god tilstandsrapport reduser konfliktnivået. Det kan derfor være gunstig å forbedre denne. Med forbedring forstår vi da både mengden informasjon som står der, men også hvordan den presenteres. Det synes viktig at det gjøres på en måte som er forståelig for alle, også dem med lite kunnskap om boliger.

Referanse

Alexander Schjøll og Christian B. H. Thorjussen: En bolig til besvær? Konflikter ved kjøp av brukt bolig i Norge. SIFO-rapport nr. 16-2019

Fakta

Rapporten er skrevet på oppdrag for Barne- og familiedepartementet (BFD). Bakgrunnen for oppdraget er en revidering av avhendingslova, som er loven som regulerer kjøp og salg av fast eiendom. Analysene er gjort på bakgrunn av en spørreundersøkelse av Norstat på vegne av SIFO. Utvalget besto av 2003 personer, som alle hadde kjøpt eller solgt bolig de siste tre år.