Emilie Adams slipper EP'en "Gone"

Emilie Adams har utålmodig talt ned til fredag 15. oktober og slippet av «Gone EP». 

«Prosessen har vært eksperimentell og fri for stress. Men det føles som jeg har båret fram hundrevis av babyer de siste tre årene, og ikke bare låtene på EP’en. Du har kanskje allerede hørt Romantic, Play God, Monogamy og Silky Silence, og jeg føler at tittelsporet Gone er en naturlig avslutning.» 

Musikken hennes blir ofte beskrevet som brutalt vakker, og Emilie selv som slående og kompromissløs, så det er kanskje litt overraskende at hun er morsom, varm, og – for å være helt ærlig – litt klønete og nerdete.

«Åh, men det er meg i et nøtteskall. En klønete nerd. Det var så mye blod, svette og tårer opp mot by:Larm-festivalen fordi jeg måtte komme meg litt i form og øve. Men det ble dreis på det, og når vi la til lasere ble det skikkelig tøft og jeg er så stolt av opptredenene og responsen vi fikk. Jeg var veldig nervøs for at noe skulle gå galt, og så gjorde det det med litt teknisk tull. Etter det var jeg helt avslappet og koste meg max, så å avslutte det andre settet mitt med at publikum som danset som gale føltes helt fantastisk. Jeg gleder meg så til neste konsert!»

Og akkurat som med konsertene beskriver Emilie den kreative prosessen som frigjørende, spesielt når hun jobber med Benjamin Dan Ravn Fahre som produserte eller co-produserte fire av de fem låtene. Dette samarbeidet er så intuitivt at hun er fri til å la seg lede av musikken. Lede på en slags reise.

«Jeg har brukt musikken, særlig Romantic, Play God og Monogamy, til å jobbe meg gjennom situasjoner hvor jeg følte meg litt fortapt og forvirret. Hvor jeg mistet retningen. Musikken har hjulpet meg med å fokusere, å finne tilbake til hvem jeg er, hvor jeg vil være og hvor jeg skal videre.»

Og hun vet hun er på rett spor når hun hører på musikk etter en session og får en fysisk reaksjon. Et adrenalinrush så sterkt at hun ikke greier stå stille, men bare hopper rundt.

«Når det skjer kan jeg lytte til låten på repeat i timesvis, helt høy på den følelsen av å ha fått til noe. Som om jeg har forstått og blitt ferdig med noe så jeg kan gå videre i livet, kreativt og på alle måter egentlig. Jeg er veldig fokusert når jeg er kreativ, så den følelsen av å komme mål er utrolig befriende.»

I tillegg til å jobbe med Benjamin (Sebastian Zalo, Gus Polden, FutureDuper) på Romantic, Play God og Gone, og Benjamin samt Audun Agnar Guldbrandsen på Silky Silence, så teamet Emilie opp med produsentene Carl-Viktor Guttormsen og Jørn Erik Gundhus (Ruben, Cezinando, Amanda Tenfjord, Emelie Hollow, Emma Steinbakken) på Monogamy. 

«Å jobbe med Benjamin er en veldig naturlig prosess. Musikken guider oss, men vi pusher hverandre til å utvide komfortsonen og perspektivene våre. Å få Audun, en tredje person, inn i miksen var kjempegøy. Og når jeg jobbet med Carl-Viktor og Jørn Erik var viben helt annerledes, men hadde fortsatt dette uformelle og lekne som jeg trenger for å kunne være kreativ.»

Og uansett hvem Emilie jobber med så har musikken en distinkt signatur utover stemmen og tekstene. Det er noe der for deg, noe du kan finne og bruke på din egen reise til der du vil og trenger å være.

På «Gone» åpner Emilie Adams med tekstlinjen “I wish I was the monster you think I am” og med «Gone EP» har 24-åringen fra Jørpeland gitt oss et utvalg tidvis krevende, men alltid vakre, elektroniske poplåter.
Hun har latt oss være en del av en kreativ og eksperimentell reise i selvinnsikt og ærlighet.
En pågående reise, for du finner henne ikke der hun sist var.
Hun har allerede reist videre.
Hun er «gone».