Ekstremt små blodprøvar kan analyserast utan tap av informasjon

Mange sjukdommar kan påvisast ved såkalla proteinrelaterte markørar i blodet. Innimellom kan blodprøvane som skal testast vera ekstremt små, av ulike årsaker. Dei kan skriva seg frå celleprøver som er vanskeleg å dyrka fram, prøvane kan vera vanskelege å få tak i, eller dei kan skriva seg frå personar ein ikkje ynskjer å tappa for så mykje blod, som til dømes nyfødde.
– Men metodane som har vore brukt til no, har ført med seg at noko av informasjonen vert borte. Kanskje sit ein att med 80 prosent, kanskje 30 prosent, fortel professor Léon Reubsaet ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Dela protein i mindre delar
I fjor sommar kom han tilbake til UiO etter halvtanna års opphald ved California Institute of Technology, betre kjent som Caltech. Universitetet ligg i byen Pasadena og er ganske lite med berre 300 vitskapleg tilsette, men har likevel fostra 39 nobelprisvinnarar gjennom å konsentrera seg om nokre få fagområde.
– Utfordringa mi var å laga teknologi for å få maksimal informasjon ut av ekstremt små prøvar. Vi jobba med mengder ned til 300 nanoliter. Ein nanoliter er ein milliontedel av ein milliliter, seier Reubsaet til Titan.uio.no.
Ved hjelp av enzym vert proteina i ein prøve delte opp i mindre delar, som heiter peptidar. Peptidane sine ulike eigenskapar gjer at ein kan skilja dei frå kvarandre i ein prosess som vert kalla fraksjonering.
Ti tusen variantar
– Fraksjoneringa skjer ved at peptidane vert transporterte gjennom ein kolonne, eit slags røyr med eit innhald som gjer at dei ulike peptidane får ulik hastigheit på vegen gjennom. Dermed kan vi finna samansetjinga av proteina i prøven.
– Prosessen køyrer vi to gonger for å skilja på minst to fysiske eller kjemiske eigenskapar eller dimensjonar. Den eine gongen kan det til dømes vera på kor glade peptidane er i feittstoff, den andre gongen kan vi skilja på ladning, forklarar Reubsaet.
– La oss seia at vi finn 100 variablar i kvar av målingane. Då er vi altså oppe i ti tusen variantar.
For omfattande utan automatisering
Problemet med denne framgangsmåten er at prøven må inn i kolonnen på ein eller anna måte. For dei minste prøvane brukar ein hårtynne kolonner, kapillarkolonner. Men voluma Reubsaet vil finna ei løysing for, er så små at det ikkje let seg gjera å fanga dei opp i kapillarkolonnene ein gong.
– Det er på dette stadiet ein har brukt metodar som har redusert informasjonsverdien av prøvematerialet. Men ved å plassera prøven i ei lita mengde maursyre, fann vi at vi behaldt heile innhaldet i prøven.
Deretter vert prøvematerialet fordelt i åtte prøveglas. Fyrst gjorde Reubsaet dette manuelt, men saman med kollegane frå Caltech konstruerte han eit apparat som gjorde dette automatisk.
– Utan denne automatiseringa av fraksjoneringa ville prosessen verta altfor omfattande for praktisk bruk.
Vert teken i bruk ved UiO
Til slutt går dei åtte fraksjonane ein prosess som heiter massespektrometri, som sorterer langs ein tredje dimensjon.
– Berre databehandlinga av ein slik prøve kan ta eit par dagar. Men sjølve fraksjoneringa får vi unna på eit par timar – og altså utan tap av informasjon. Prøven kan ha innehalde kanskje 10 000 proteinar som har blitt delte opp i 150 000 peptidar, så det er hinsides antal det er snakk om, seier Reubsaet.
Han er svært nøgd med opphaldet ved Caltech, som har ført til ein artikkel om sjølve databehandlinga i tillegg til artikkelen om denne nye analysemetoden. Metoden kjem snart til å bli teken i bruk i forsking òg ved Kjemisk institutt ved UiO.
Nøkkelord
Kontakter
Wenche WillochRedaktør, Titan.uio.no
Tel:+4798203122wenche.willoch@mn.uio.noBilder



Lenker
Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Sem Sælands vei 24
0371 Oslo
22 85 56 00http://www.mn.uio.no/
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.
Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Ny forskning viser at det for få år siden var en tredje torskebestand i Oslofjorden2.7.2025 10:52:25 CEST | Pressemelding
Nå er den borte. Forskerne advarer om pågående kollaps av de lokale torskebestandene.
Nå er meitemarken giftig, ifølge ny definisjon27.6.2025 13:00:38 CEST | Pressemelding
Mygg, hagesnegler og bladlus: Hagen er full av giftige dyr!
TRUST blir nasjonalt senter for kunstig intelligens – tildeles midler av Norges forskningsråd11.6.2025 13:43:27 CEST | Pressemelding
Norges forskningsråd har i dag offentliggjort hvilke miljøer som får status som nasjonale forskningssentre for kunstig intelligens (KI). Blant de utvalgte er TRUST – The Norwegian Centre for Trustworthy AI – som nå får betydelig støtte for å bygge opp et nasjonalt forskningssenter med kjernen av senteret i Oslo Science City. TRUST skal ledes av Universitetet i Oslo (UiO), SINTEF og Norsk Regnesentral og vertskap for senteret blir dScience ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved UiO.
Norge må delta i kvantekappløpet3.2.2025 09:50:19 CET | Pressemelding
Kvanteteknologi vil endre verden, og påvirke vesentlige samfunnsfunksjoner. Norges ledende fageksperter anbefaler nå landets politikere å utarbeide en nasjonal strategi for kvanteteknologi.
Derfor gjør julelukter oss så glade20.12.2024 09:00:00 CET | Aktuelt
Lukt er spesielt effektivt for å hente fram gamle minner. Hva er det som skjer i hjernen når vi lukter?
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom