Det er vanskelig å forstå et dyrevelferdsproblem av den størrelsen faktisk kan stemme, og det blir ikke lettere når man hører forklaringen. Benbruddene skyldes etter alt å dømme at industrihøns i dag er avlet for å ha små kropper og samtidig legge mange, store egg. Dyrene er avlet slik at de bokstavelig talt bryter sammen under presset av sin egen genetikk.

Dessverre er denne skam-avlen av verpehøns bare ett av mange eksempler på at moderne landbruk har gått for langt når det gjelder avl av mer lønnsomme dyr. For eksempel er de aller fleste slaktekyllinger, såkalte hurtigvoksende kyllinger, bedre kjent som turbokyllinger, og også kjent for å ha en genetikk mot seg. Mer enn tre av fire turbokyllinger har problemer med å gå og stå normalt på grunn av den ekstreme veksten. Dette kan vi ikke godta som samfunn. Vi må si nei til den hensynsløse avlen av dyrene i landbruket. Vi kan og må fortsette å kreve bedre fysiske rammer og praksis i landbruket.

I sitt bransjeoptimaliserte DNA blir dyrene født inn i elendig dyrevelferd, uansett hvordan husdyrholdet ellers er organisert. Derfor er det nødvendig med politisk mot og handling. Det er smertefullt klart og tydelig at dyreindustrien er som en gal forsker uten etisk kompass i sin evige søken etter å forme naturen med bare optimalisering og inntjening i tankene ー og med dyrene som de store taperne. Resultatet er så grotesk at de fleste forbrukere ikke i sin villeste fantasi kan forestille seg det eller si nei til det. Og når det gjelder eggproduksjon, har forbrukeren ikke engang et valg, siden ødelagt brystben er et problem i alle produksjonsgrener ー fra buregg til økologisk drift.

Vi må derfor se til våre folkevalgte for å be dem ta ansvar. Å stoppe det uforsvarlige og avsporede avlsarbeidet og å holde næringen i et veldig kort bånd fremover. Tilliten til industrien er bunnslitt. Galskapen i jordbruket må stoppes. 

Ved årets valg oppfordrer jeg velgerne til å stemme for de som ikke har en stemme og velge et parti som tar dyrevelferd på alvor.