Dyr påvirkes av mennesker, selv inne i vernede områder

Jordens villmarksområder forsvinner raskt. Tropiske skoger er under spesielt hardt press: mesteparten av verdens avskoging skjer her. Årsakene er mange: hogst, landbruk, beitedrift, gruvedrift, oljeutvinning og dambygging. Når leveområdene forsvinner, påvirkes dyreliv og biologisk mangfold negativt. I tillegg utsettes dyra i tropiske skoger ofte for jakt.

– Å leve i et vernet område beskytter neppe tropiske pattedyr fra virkningene av menneskelige aktiviteter, sier Asunción Semper-Pascual, postdoktor ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Vernede områder er ment å beskytte det biologiske mangfoldet. Det viser seg imidlertid at denne beskyttelsen kan være mangelfull.

En ny forskningsstudie ledet av NMBU utfordrer idéen om at vernede områder er «uforstyrret» og et sted hvor dyra kan leve helt upåvirket av mennesker.

– Vi har resultater som viser at dyrene påvirkes av både det som skjer innenfor og utenfor de beskyttede områdene, sier hun.

Millioner av bilder

Studien er en av de største med viltkameraer per dags dato. Forskerne har brukt millioner av kamerabilder for å undersøke hvordan menneskelige aktiviteter påvirker 159 pattedyrarter i 16 beskyttede områder i tropiske regioner på tre kontinenter. Bildene er samlet i løpet av en tiårsperiode fra over 1000 områder i skoger.

– Alle bilder er samlet inn med samme metode, forklarer Semper-Pascual.

– Dermed blir sammenligninger på tvers av områder og kontinenter mye mer robuste.

Verneområder i studien inkluderer Bwindi Impenetrable National Park i Afrika, Yasuni National Park i Sør-Amerika og Pasoh Forest Reserve i Sørøst-Asia, for å nevne noen. Eksempler på dyr observert av kameraene inkluderer arter som jaguar, fjellgorilla og pangolin.

Noen er mer sårbare enn andre

Forskerne fant forskjeller mellom dyregrupper med hensyn på hvor sårbare de var for menneskelige påvirkninger og aktiviteter.

Spesialister, det vil si dyr som kun bruker spesifikke habitater, trives når landskapet er ensartet, og ikke fragmentert.

– Den gruppen er generelt mer utsatt for de negative virkningene av avskoging, sier Semper-Pascual.

Generalister på den annen side trives i mer varierte leveområder der de har tilgang til et større utvalg av mat og ly.

– Dyras leveområder er vanligvis mer varierte i kantsonene, sier hun.

En kantsone kan for eksempel være overgangen fra en tett skog til et åpent jordbrukslandskap. Slike overgangssoner er mer varierte enn ensartede områder som for eksempel dypt inne i en skog.

På den andre siden er dyr som lever i eller nære kantsoner mer utsatt for menneskelige aktiviteter som jakt og fangst. De potensielle negative effektene av denne nærheten avhenger av hvor mye mennesker det bor i områdene rundt.

Fordelene som generalistene får ved å leve i kantsonene oppveier bare ulempene hvis den nærliggende menneskelige befolkningstettheten er lav.

– Når den menneskelige befolkningstettheten er høy så har ikke generalistene lenger nytte av å leve nær grensen av det vernede området. Mest sannsynlig på grunn av press fra jakt eller annen type menneskelig innblanding, sier Semper-Pascual.

Kun halvveis til målet

På FNs naturtoppmøte i desember 2022 ble deltakerne enige om å sette av 30 % av jordens land- og havareal som vernede områder innen 2030. I 2020 var omtrent 17 % av jordens landområder vernet.

– Hvis vi skal nå målet om 30 %, må vi i praksis doble mengden vernede områder. I løpet av syv år, sier Semper-Pascual.

Resultatet fra denne studien viser at beskyttelse kanskje ikke alltid fungerer som den er tenkt.

– Når det opprettes nye verneområder, må vi være obs på at faktorer både innenfor og utenfor grensen påvirker det biologiske mangfoldet.

– Vi må tenke helhetlig. Vern fungerer best når det håndteres i samspill med menneskene som bor der, avslutter hun.

Om prosjektet:

Prosjektet ledes av forskere fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Wageningen University & Research, i nært samarbeid med Rice University (Texas, USA).

Bildene samles inn av Tropical Ecology Assessment and Monitoring Network, a joint effort by Conservation International, Wildlife Conservation Society og Smithsonian Institution. Norges forskningsråd (NFR301075) og National Science Foundation (2213568) har støttet forskningen.

Referanse:

Semper-Pascual et al. 2023. Occurrence dynamics of mammals in protected tropical forests respond to human presence and activities. Nature Ecology and Evolution.

Link: https://www.nature.com/articles/s41559-023-02060-6

Forslag til illustrasjonsfoto: Eksempler på dyr observert av kameraene inkluderer arter som jaguar, fjellgorilla og pangolin.